Riksantikvaren gjør nytt forsøk på å verne Henningsvær

Fiskeværet Henningsvær i Lofoten er et skritt nærmere å bli vernet. Riksantikvaren skal nå finne ut hva konsekvensene eventuelt blir. Men jubelen står ikke i taket blant innbyggerne.

Henningsvær

Henningsvær har en lang historie, men først på 1700-tallet begynte innbyggertallet å vokse. På 1950-tallet blomstret Henningsvær under rekordstore torskefangster. I perioder oppholdt mer enn 6000 fiskere fra hele landet seg i det lille været.

Foto: VILDE BRATLAND ERIKSTAD / NRK

Det er nå fire år siden riksantikvar Jørn Holme beskrev fiskeværet i Vågan i Lofoten som det mest verneverdige i hele Norge. Og han foreslo derfor at Henningsvær skulle få vernestatus.

Siden har det skjedd lite, blant annet fordi prosedyrene for kulturmiljøfredning er endret underveis og fordi Riksantikvaren har jobbet med å ferdigstille kulturmiljøfredningene av Levanger og Skudeneshavn. Men nå er Riksantikvaren på ballen på nytt.

– Nå skal vi undersøke hva det vil si å bevare Henningsvær som et mulig kulturmiljø, sier avdelingsdirektør Hanna Geiran hos Riksantikvaren.

Det betyr at Riksantikvaren nå skal i gang med et forprosjekt i samarbeid med kommune, fylkeskommune og ikke minst med alle de som bor i Henningsvær for å få et godt grunnlag å fatte en beslutning på.

– Så tar vi stilling til om vi fortsetter prosessen. Det kan ta tid, men det er viktig og riktig fordi dette skal være en prosess hvor alle føler de skal delta, understreker Geiran.

Skeptisk til vernestatus

– Det er folk i Henningsvær som er skeptisk til dette, og det skjønner jeg godt. Vi ønsker alle kortene på bordet, slik at alle innbyggeren i Henningsvær får innsyn i hva dette faktisk innebærer, sier Rune Hansen, som er nestleder i Henningsvær innbyggerforening.

I fiskeværet er det skepsis til et utvidet vern av Henningsvær. Årsaken til dette er frykten for at andre skal bestemme hvordan Henningsvær skal utvikles videre, sier Hansen.

– Vi har en reguleringsplan og en verneplan som allerede i dag er ganske strenge. Vi ønsker at Henningsvær skal være et levende samfunn der det blir lagt til rette for bosetting og næringsutvikling.

Viktig fiskevær

Henningsvær har en lang historie, men først på 1700-tallet begynte innbyggertallet å vokse. På 1950-tallet blomstret Henningsvær under rekordstore torskefangster. I perioder oppholdt mer enn 6000 fiskere fra hele landet seg i det lille været.

En ekte lofottorsk jeg er, for jeg er født i Henningsvær.

Fra «Torskevise» av Torbjørn Egner

Henningsvær er fremdeles et aktivt fiskevær, men reiseliv har blitt en vel så viktig inntektskilde, spesielt om sommeren.

– Henningsvær er et helt spesielt sted og en viktig del av norsk historie. Stedet representerer kystkultur, fiskeri og næringsvirksomhet i Lofoten. Dette er noe som har vært underrepresentert på fredningslistene våre, sier Geiran.

Ønsker å ta nye skritt for å verne Henningsvær

Geiran forteller at arbeidet skal dreie seg om hvordan fiskeværet i Lofoten skal kunne bli vernet, men fortsatt forbli et levende samfunn, slik innbyggerne ønsker.

Andre steder som har fått en slik status er Utstein Kloster i Rogaland, Ny-Hellesund i Vest-Agder og Bygdøy i Oslo. Til sammen ti steder i Norge har fått slik kulturmiljøfredning.

– Det er altså ikke sånn at fredning betyr en glassklokke over Henningsvær. Vi må samarbeide for å finne gode løsninger slik at vi får tatt vare på de fine verdiene og kvalitetene i Henningsvær, sier Geiran.

Hansen sier at de fleste er i utgangspunktet positiv til disse uttalelsene, men at de også lytter til Riksantikvaren med en viss skepsis.

– Vern gjennom bruk synes vi høres positivt ut. Vi har vært gjennom dette før med Riksantikvaren, men vi er veldig spente på å høre hva de har å komme med i denne runden.