Refs for manglende Terra-kontroll

Kommunal og Regionaldepartementet får kraftig refs av Riksrevisjonen for sin håndtering av Terra-saken.

I ett år visste staten at kraft kommunene satt i klisteret uten å si i fra. Allerede i 2002 kunne kommunene blitt advart og ledet ut av Terra-skandalen dersom departementet hadde gjort jobben sin.

"Vik-brevet"

Riksrevisjonen har undersøkt behandlingen og oppfølgingen av det såkalte Vik-brevet i kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Vik kommune i Sogn og Fjordane gjorde i 2001 en avtale om salg av konsesjonskraftrettighetene til kommunen. Avtalen gikk ut på at Vik fikk utbetalt et engangsbeløp som kommunen investerte i verdipapirer. Det var Terra som la til rette avtalen for kommunen. Kommunens revisor mente at avtalen måtte likestilles med et lån og dermed var i strid med kommuneloven. Spørsmålet ble reist for Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, som la fram saken for kommunaldepartementet.

I et brev datert 20. september 2002 konkluderte departementet med at avtalen ikke var et lån (Vik-brevet).

Brevet ble inngangsbillett

Terra brukte Vik-brevet i sin markedsføring overfor Hattfjelldal, Hemnes, Rana, Narvik, Bremanger, Haugesund og Kvinesdal. Samtlige kommuner gjorde avtaler med Terra og investerte store beløp i kompliserte finansielle produkt med uklar risikoprofil. Tilsammen kom investeringene opp i omlag 1,5 milliarder kroner, og høsten 2007 smalt bomben om at kommunene hadde gått på enorme tap.

- Fikk grønt lys

Etter at tapsbomben sprakk brukte Terra-ordførerne Vik-brevet for å argumentere at departementet måtte ha et medansvar. Også Justisdepartementet konkluderte med at Viks forhold til DnB Markets måtte betraktes som et lån.

Intern gransking av Kommunaldepartementets rolle ble igangsatt, og i dag kom konklusjonen. Rapporten er knallhard i sin dom over departementets saksbehandling og oppfølging av Vik-brevet. Departementet får kritikk på en rekke områder:

• Mangelfull saksbehandling og kvalitetssikring av saksbehandlinga var mangelfull.
• Oppfølgingen ble ikke prioritert på fem år, og da departementet oppdaget feil i vurderingene i 2006, ble ingenting gjort.
• Vik-saken var prinsipiell, men ble behandlet på et for lavt nivå i departementet.
• Departementet gikk ikkje grundig nok inn i saksopplysningene i 2002, noe som resulterte i at de vurderingene departementet kom med i Vik-brevet, ble gjorde på feil premisser.
• Da Terra-saken sprakk i pressen høsten 2007, hadde det tatt hele fem år uten at ledelsen i departemtet hadde tatt stilling til saken.
• KRDs oppfølging av Vik-saken var ikke tilfredsstillende.

- Manglende oppfølging

Riksrevisjonen er heller ikke fornøyd med måten saken ble fulgt opp på.

- Den manglende oppfølgingen gir grunn til å stille spørsmål ved om den øverste administrative ledelsen i departementet hadde god nok oversikt over aktiviteter og problemstillinger knyttet til slike saker, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Fritar ikke kommunene for ansvar

Men Terra-kommunene kan trolig se langt etter økonomisk kompensasjon i kjølvannet av KRDs feilaktige saksbehandling.

Riksrevisjonen mener i likhet med departementet at kommunene selv må ta ansvar for sine elendige investeringer gjennom Terra Securities.

Terra-tap i Nordland

I mai ble det klart at de fire nordlandskommunene tilbake omlag 258 millioner kroner fra boet etter Terra Securities-konkursen. Disse pengene utbetales i juli.

Rana, Hemnes, Hattfjelldal og Narvik kommuner har tapt til sammen over 420 millioner kroner på investeringene i amerikanske høyrisikofond.

Dette får kommunene igjen

• Hemnes: Hemnes får 31 millioner kroner (av opprinnelig tap 71 millioner), og sitter dermed igjen med et tap på 40 millioner kroner.
• Hattfjelldal: Den kanskje verst stilte Terra-kommunen, Hattfjelldal, får tilbake over 40 millioner kroner av et regnskapsført underskudd på 114 millioner kroner, og sitter dermed igjen med et tap på 74 millioner kroner.
• Rana: For Ranas vedkommende konkluderer ordfører Geir Waage (Ap) med at de får tilbake mellom 115 og 120 millioner av et opprinnelig tap på 297 millioner kroner. Kommunen sitter igjen med et tap på omtrent 190 millioner kroner.
• Narvik: Narvik kommune får tilbake omlag 75 millioner kroner, investerte 190, og taper dermed 115 millioner kroner.