Ian og Timo er Norges eneste ordførere med innvandrerbakgrunn

Ian Parry-Jones, ordfører i Nissedal, kom fra Storbritannia som 20-åring i 1990.

– Anser du deg som innvandrer til Norge som flerkulturell?

– Jeg har bodd i Norge i 33 år, så jeg føler at jeg hører hjemme i Norge, sier Parry-Jones.

Han er en av to ordførere som har innvandret til Norge. Den andre er Timo Knoch i Eidfjord kommune, som flyttet til Norge fra Tyskland i 2008.

Mener politikken skal speile samfunnet

Parry-Jones flyttet til Norge for å jobbe i IT-bransjen, og de siste 10 årene har han drevet en dagligvarebutikk i Nissedal.

I 2014 ble han med i Senterpartiet (Sp).

– Jeg bodde i Oslo i 20 år, var politisk og samfunnsengasjert, men ingen spurte meg om jeg ville være med i politikken før jeg kom til Nissedal.

– Så kanskje det er det som må til; at man må spørre?

Han legger til at politikk er et lagarbeid som skal reflektere alle samfunnslag, og at det derfor er viktig at man inviterer alle til å ytre seg.

– I Nissedal føler jeg at vi har god balanse. I kommunen har omtrent 12 prosent innvandrerbakgrunn og i kommunestyret har omtrent tre av 17 bakgrunn fra et annet land.

Det er viktig, mener Parry-Jones, at kommunestyrer gjenspeiler befolkningen.

819.400 innvandrere var bosatt i Norge ved inngangen til 2022. I tillegg bodde 205.800 norskfødte med innvandrerforeldre i landet. Til sammen utgjør disse to gruppene 18,9 prosent av Norges befolkning, ifølge IMDi.

– Må gjøre en større innsats ved neste valg

Norskfødte Kenny Rettore er ordfører i Sandnes kommune og har italiensk far.

– Anser du deg selv som flerkulturell?

– Jeg er født og oppvokst i Sandnes. Jeg er jo norsk, sier han.

Rundt 20 prosent av befolkningen i Sandnes har flerkulturell bakgrunn.

– Det er bedre nå enn det har vært før, men vi har ikke vært flinkt nok til å rekruttere flerkulturelle.

– Vi speiler ikke befolkningen, sier Rettore.

På den andre siden har Høyre hatt et stort fokus på å få inn både kvinner og yngre.

– For første gang er det fra Høyre flere kvinner enn menn i kommunestyret i Sandnes.

– På samme vis tenker jeg at vi til neste valg må gjøre en ekstra innsats og gjøre mer for å rekruttere flerkulturelle enn det vi gjorde nå.

Samtidig mener han at ansvaret for å få inkludert flere med fremmedkulturell bakgrunn er delt.

Rettore mener at Høyre som parti har en innsats å gjøre på rekrutteringen og må være mer ute blant folk i ulike miljøer. Samtidig mener han at ansvaret også ligger på de enkelte selv.

Han understreker at det er viktig å vise at det er mulig for alle å bidra politisk i Norge.

Mener flerkulturelle selv må ta ansvar

Ali Horori (Ap) i Bodøs bystyre, mener at det særlig er to ting som må gjøres for å få bedre representasjon av flerkulturelle i lokalpolitikken.

– For det første må de forskjellige politiske partiene gi kandidater med flerkulturell bakgrunn muligheten til å stå på valglister og engasjere seg.

– For det andre er det viktig at vi med flerkulturell bakgrunn kommer på banen og tar ansvar for det som skjer i samfunnet

Oppfordringen hans er klar: Om man irriterer seg over at det er mangel på flerkulturell representasjon, så bli heller med i politikken for å øke mangfoldet.

– Inkludering er et valg

Nancy Lystad Herz er sakprosaforfatter og for mange kjent som en av «de skamløse jentene».

Hun mener partiene går glipp av verdifull kompetanse og erfaringer.

– Det har de ikke råd til i et mangfoldig samfunn.

Herz mener at partiene mister troverdighet hvis de oppfordrer andre til å arbeide for økt mangfold og inkludering, men ikke gjør jobben selv.

– Å løfte fram et mangfold av stemmer, inkludert personer med etnisk minoritetsbakgrunn, er både et lederansvar og et ansvar for valgkomiteen.

– Mangfold er et faktum i Norge i 2023, men inkludering er et valg.

Herz legger til at de med flerkulturell bakgrunn, eller representanter for andre minoritetsgrupper, ikke kan forventes å ta ansvar for mangfoldet i et stort apparat.

– Det er de med personalansvar, som ansetter eller utpeker, som må ta ansvar for at lokalpolitikken speiler den bredden det skal.

Hun trekker frem at det alltid er noen pionerer som går fram og baner vei, men at pionerene ofte gjør det med en stor personlig kostnad og som «den éne»

– Den éne i rullestol, den éne skeive og den éne med etnisk minoritetsbakgrunn må bære byrden for mangfoldet alene. Sånn bør det ikke være.

Én av disse pionerene er tidligere kultur- og likestillingsminister, Abid Raja.

Mener mangfold er sunt for demokratiet

Han skulle gjerne sett at det var flere ordførere med minoritetsbakgrunn.

– Demokratiet er under press over hele verden, da er det spesielt viktig at de som har verv på alle nivåer i politikken speiler befolkningen.

Det mener Raja ville vært sunt for demokratiet.

– Vi må aktivt søke etter engasjerte folk utenfor de tradisjonelle miljøene og heie frem et mangfold, mener han.

Raja sin oppfordring er tydelig: Alle med samfunnsengasjement bør melde seg inn i et parti og delta.

– Jeg med flere andre er eksempel på at du kan nå helt til topps, i partiledelsen, med Stortingsplass og som statsråd.

Ikke overrasket

Johannes Bergh har forsket på flerkulturell deltakelse i lokaldemokratiet og sier at han ikke er overrasket.

– I lokalpolitikken, særlig i kommunene, er egentlig representasjonen av folk og politikere med flerkulturell bakgrunn ikke så verst.

Utfordringen er at de velges inn i kommunestyrene, men ikke kommer så mye høyere opp i systemet eller til en ordførerposisjon.

– Hvorfor er det sånn?

– Det må man kanskje spørre de politiske partiene om. Det er de som rekrutterer og bestemmer hvem man skal ha som ordførerkandidat.

Han forteller at partiene gjerne vil ha politikere med flerkulturell bakgrunn på listene, men at de ikke prioriteres på toppen av lista eller til å sitte i formannskap og utvalg.

Det mener Bergh at politikerne må ta ansvar for.

– Betyr det noe at vi mangler folk med flerkulturell bakgrunn?

– Forskning viser jo at hva slags bakgrunn du har som politiker påvirker hvordan du tenker og utfører jobben din, sier Bergh og legger til bakgrunn av den grunn ikke betyr alt.

– Men en ordfører med innvandrerbakgrunn vil nok ha noen andre perspektiver enn de med etnisk norsk bakgrunn.

I tillegg mener Bergh at man vil ha en fordel i å nå flerkulturelle velgere.

Merk:

NRK har gjennomgått lister for alle ordførere i Norge. Så vidt vi har gjort oss kjent, er det kun Ian Parry-Jones og Timo Knoch som har innvandrerbakgrunn. Vi tar likevel forbehold om at det kan være ordførere med flerkulturelle bakgrunner som vi ikke er kjent med.

Den opprinnelige tittelen i saken er endret fra flerkulturelle ordførere, til ordførere med innvandrerbakgrunn.