Politibudsjettet har økt fra 7,7 milliarder kroner i 2007 til 11 milliarder kroner i år, men det utvidedte budsjettet har
For i stedet for å øke bemanningen har gått med til flere sivilt ansatte, høyere lønn, vakttillegg og ulike investeringer, skriver Aftenposten.
– Faglig vurdering
Justisminister Grete Faremos (Ap) svar på situasjonen er strukturomlegging av politidistriktene. Dette blir del av en resultatreform som hun skal legge fram.
Hun er godt kjent med problemstillingen om hvordan pengene skal brukes, men mener ikke at dette er et politisk ansvar.
– Det er stilt mange spørsmål ved tildelingene til de enkelte politidistriktene. Jeg synes derimot ikke det er riktig at vi politikere skal styre dette i detalj.
– Det bør være en konkret faglig vurdering. Men jeg ser også at kriteriene må følges tett og oppdateres i lys av samfunnsutviklingen. Befolkningen vokser mye raskere enn man trodde, og det er mye som har forandret seg på ti år, sier hun.
Verst rundt storbyer
Aftenpostens tall viser at det er befolkningen i kommuner rundt storbyer som berøres mest av hvordan politiets penger blir fordelt. Kommunene ligger i politidistriktene som har færrest politifolk per innbygger.
Faremo innser behovet for å få flere politifolk i jobb, men påpeker også at det er utforende å finne ut hvor behovet er størst.
– Vi har fått sterke økninger på budsjettet. Da ligger det en stor forpliktelse til å bruke pengene best mulig, og det er her vi møter en utfording i det å finne ut hvor i politiet behovet er størst.
Hun viser til at det er flere områder i ordensmyndighetene som kunne hatt behov for økte ressurser.
– Politiet har utilfredsstillende teknologiske løsninger. Samtidig er det behov for å øke antall politifolk, sier justisministeren.
