Nytt strømsystem kan gi 27 prosent høyere priser i Nord-Norge neste år

Strømnettet i Norden blir stadig mer komplisert.

Stadig flere ønsker å knytte seg til strømnettet, forbruket øker og mye av den nye produksjonen er ustabil gjennom å være avhengig av vær og vind.

– Dette gjør det stadig mer krevende å fastsette riktig kapasitet i strømnettet, og det er behov for en annen metode enn den vi bruker i dag, sier konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett i en pressemelding.

Når strøm skal sendes fra ett område til et annet, trenger man ledig kapasitet på strømnettet.

Denne kapasiteten må beregnes presist, slik at man ikke lover mer enn man kan levere, eller at man risikerer at strømnettet ikke utnyttes til det fulle.

Og det er nettopp beregningen av denne kapasiteten som skal bli bedre med den nye metoden, som kalles flytbasert markedskobling.

Etter en tre måneders testperiode, sammen med de statlige nettselskapene i Sverige, Finland og Danmark, er den nye metoden snart klar for å implementeres i første kvartal av 2024.

Men hva innebærer egentlig endringen – og hvilke utslag får det for strømprisen?

Beregner oftere og lengre

De nordiske landene (foruten Finland) har delt opp landene i ulike prisområder.

I Norge har vi fem ulike prisområder, fra NO1 til NO5.

Prisen i de ulike områdene settes etter hvor mye strøm man bruker, hvor mye strøm man produserer og hvor mye kapasitet man har til å enten motta eller sende fra seg strøm.

Den nye metoden er i hovedsak bedre enn dagens metode på to punkter:

• Man beregner oftere hvor stor kapasiteten er mellom prisområdene, i stedet for å bruke et gjennomsnitt over tid for å beregne kapasiteten.
• Man ser ikke bare på hvor mye kapasitet det er mellom to naboområder. Den nye metoden vil også beregne kapasiteten hos naboens nabo for å gi et mer presist bilde når man skal sende strøm gjennom flere prisområder.

  

– Når man har flere områder som er koblet sammen, så gjelder det å finne ut hvordan man kan overføre kraft for å få mest mulig dit hvor det er størst behov, altså hvor prisen er høyest.

Det sier Jørgen Gunnestad som er administrerende direktør i kraftselskapet SKS handel.

Skal man eksempelvis sende strøm fra Nord-Norge og til Sør-Norge kan det noen ganger være best å sende den gjennom Midt-Norge, mens det andre ganger kan være mest effektivt å sende den via Sverige og sørover.

Kan bli 25 prosent dyrere i midt og nord

Men hva betyr egentlig en bedre utnyttelse av strømnettet for folk flest?

– Strømprisen blir mer utjevnet enn den har vært, altså et mindre sprik mellom nord og sør og øst og vest.

Det sier senioranalytiker Olav Johan Botnen i Volue Insight.

Kort forklart vil de lave prisene i Nord-Norge (NO4) og Midt-Norge (NO3) stige, mens man i resten av landet går mot billigere strøm.

Gjennom de tre månedene med testing har Statnett kjørt dagens system og det nye systemet parallelt.

Ifølge bransjenettstedet Europower har det gitt store utslag på prisene i Nord- og Midt-Norge.

• 27 prosent dyrere strøm i Nord-Norge (NO4)
• 22 prosent dyrere strøm i Midt-Norge (NO3)

– Slik situasjonen er nå, så vil prisen i nord bli dyrere, men ser man noen år frem i tid så kan situasjonen være motsatt, sier Gundestad i SKS Handel.

Europower har regnet at spotprisen i Nord-Norge ville fra 59 øre per kilowattime til 75 øre i Nord-Norge, og dermed utløst strømstøtte (70 øre/kWh).

Da kunne man tenke seg at strømmen ville bli rundt 25 prosent billigere i Sør-Norge, men slik er det ikke.

Prisen i testperioden gikk riktignok ned, men kun med rundt 6 prosent i snitt for Østlandet (NO1), Sørlandet (NO2) og Vestlandet (NO5).

Overskuddet i nord spises opp

Men den nye metoden er ikke det eneste som gjør at tiden med store forskjeller i strømprisen går mot slutten.

– Det er også andre mekanismer som gjør at det blir mindre prisforskjeller, sier Botnen i Volue Insight.

• Man bygger nå ut nettet mellom nord og sør i Norge og i Sverige. Dette gjør det enklere å sende strøm mellom prisområder, og prisen blir jevnere.
• Sverige er også i gang med en storstilt industriutbygging i Nord-Sverige, med batterifabrikker under bygging og «grønne» stålverk og ammoniakkfabrikker under planlegging.

– Dette er veldig store anlegg vi snakker om, og de bruker veldig mye strøm. Dermed spises kraftoverskuddet i Nord-Sverige – som Nord-Norge har levd godt på – opp, sier Botnen og legger til:

– Da blir det slutt på billig strøm i nord, med mindre at det bygges ut mer produksjon i Nord-Norge eller Nord-Sverige.

Han anslår at overskuddet trolig vil være oppspist når man nærmer seg 2026 eller 2027.

Men inntil videre kan folk i både Nord-Norge og Nord-Sverige glede seg over hjelp fra finnene.

I mars ble kjernekraftverket Olkiluotos tredje reaktor koblet til det finske strømnettet, og fra juli vil den stå for 14 prosent av Finlands strømproduksjon.