Har ingen god forklaring på hvorfor nordlendingene føder flere barn

For første gang siden 2009 øker det samlede fruktbarhetstallet (SFT) i Norge.

I 2021 ble SFT målt til 1,55 barn per kvinne. Det er et betydelig hopp fra 2020, hvor samme tall var på 1,48.

Med andre ord: Det fødes flere barn i dette landet 👶

Totalt ble det født 56.100 barn i Norge i 2021, som var 3100 flere enn året før, melder Statistisk sentralbyrå.

Det er antagelig musikk i ørene til Erna Solberg.

I sin nyttårstale som statsminister i 2019 hadde hun et klart budskap: «Lag flere barn».

Bakgrunnen var alvorlig.

– Samfunnet vårt går rundt fordi voksne tar omsorg for barna. Og arbeidsføre sørger for de eldre. De neste tiårene får vi problemer med denne modellen, sa Solberg.

– Lag flere barn, ber statsministeren i sin nyttårstale

Nordlendingene i førersetet ☝🏻

Og de som tok budskapet fra Solberg på alvor, var nordlendingene.

For mens fruktbarheten økte i alle fylker i 2021, var den størst i Nordland.

– Det er jo litt spesielt. Det kan jo være en kombinasjon av hjemmekontor sammen, sier Kamilla Nergård.

Hun og samboer Espen fikk tvillinger i 2021, og skrev seg med det rett inn i statistikken for det forrige året.

– Tror du det har noe å gjøre med oppfordringen fra Erna Solberg i 2019?

– Njæ, jeg tror det ordene har hatt begrenset effekt, men det er jo litt morsomt hvis noen har hatt det i bakhodet, ler hun.

Den tidligere statsministeren er fornøyd.

– Jeg er kjempeglad for utviklingen, for Norge trenger flere folk, sier Erna Solberg til NRK.

– Er det noen politiske saker du tror har bidratt til dette?

– Det er ikke nødvendigvis enkeltsaker i politikken som bidrar. Men jeg tror budskapet om at samfunnet trenger flere barn, er viktig å formidle.

Og 2019-budskapet fra Solberg sin side står fortsatt ved lag.

Et mysterium 🧐

Hvorfor det er akkurat nordlendingene som produserer flest unger, er et mysterium.

Vanligvis, når det er krig og kriser, lager folk færre barn fordi fremtiden er usikker.

Men ikke i nord.

– Det kan ha noe å gjøre med at pandemien ikke slo like hardt inn i Nordland som mange andre fylker. Og at folk dermed ikke ble like urolige for å føde barn under en pandemi. Men dette blir rene spekulasjoner.

Det sier overlege Ferenc Macsali ved Medisinsk fødselsregister i FHI.

I 2019 var tallene dystre.

I løpet av tre måneder mistet Nordland åtte innbyggere hver dag: – Det er jo faktisk full krise

Samtidig har fruktbarhetstallet vært lavt de siste 5–6 årene, og dermed skal det ganske lite til før den positive veksten blir betydelig.

Han får støtte fra Ane Tømmerås, rådgiver i SSB.

Hun sier at store kull på 90-tallet ikke er nok forklaring.

– Dette er et såpass stort hopp i samlet fruktbarhetstall, at her er det noe mer.

Men hva dette mer er, er vanskelig å si.

– Foreløpig vet vi ikke mer enn at tallet har økt i 2021. Men det kan være en indikasjon på en stabilisering eller en økning. Det blir spennende å følge med fremover, sier hun.

Foreløpig ser ikke denne grafen ut til å gå opp i skyene.

FHI har nylig begynt med månedlige publiseringer av fødselstall og annen fødselsstatistikk.

De ser at det nasjonale antallet fødsler går litt ned igjen i januar 2022.

Mette har Norges vanligste alder