Årets rypejakt ble en stor opptur for Statskog, viser resultatene. Rypejakta ble avsluttet 15. mars. For områdene som forvaltes av Statskog er resultatet nå klart.
– Det ble rapport inn nesten 30.000 felte ryper på våre områder, dobbelt så mange som under forrige jakt. Det er en svært oppløftende utvikling, sier Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog.
Nordland og Troms topper
Nordland og Troms drar opp statistikken, i begge fylkene har det vært mer enn en dobling. Til sammen ble det skutt 16.227 ryper i Statskogs områder i Nordland, mot 7.391 i fjor. Tallene fordeler seg på 9227 liryper og 7050 fjellryper.
– I 2013 ble det innrapportert 7000 ryper i Nordland, mens i fjor meldte jegerne at de hadde skutt over 16.000 ryper. Det er mye rype-areal i Nordland og mange som jakter. Tallet kan være høyere, det er trolig ikke alle jegerne som rapporterer inn alle rypene de skyter, sier Breisjøberget til NRK.
Han forklarer det gode rypeåret med at det har vært et godt smågnagerår.
– Da overlever mange kyllinger, og det blir mer å jakte på. I tillegg er det greit med stamfugl, sier fagsjefen til NRK
Statistisk sentralbyrå presenterer totaltallene for landet først 11. august, men Breisjøberget sier tendensen i deres områder er typisk for andre steder i landet også. Rundt halvparten av landets rypejegere jakter på statsgrunn, der jakta forvaltes av Statskog eller lokale fjellstyrer.
Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog.
Foto: Øystein Nygård / NRK– Det er en av de mest markante økningene vi har opplevd fra ett år til et annet, selv om vi snakker om en oppgang fra lave bestander. Vi er et par skritt nærmere et normalår, sier Breisjøberget.
Rypejakta for to år siden var den dårligste noen gang. Fjoråret viste en oppgang, men ble likevel det nest dårligste. Kun 151.550 ryper ble skutt, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Overvåking
Det siste virkelig gode rypeåret var i jaktsesongen 2000/2001. Da ble det felt rundt 200. 000 ryper bare i Nordland og Troms, der Statskog har halvparten av jaktområdene.
– Egentlig er det ikke godt å si hva som kan regnes som et normalår lenger. Det er mulig vi må belage oss på det nye, lave nivået fremover, sier Breisjøberget.
Statskog og andre grunneiere har i flere år operert med dagskvoter på rype. Viser rypetellingene lav bestand, blir kvotene små. Men jakttrykket er trolig bare en del av forklaringen på hvorfor rypebestanden er betydelig lavere nå enn på 1990-tallet.
– Lokalt skytes det for mange ryper en del steder, men det store bildet viser også markant nedgang i fugl som det ikke drives jakt på. I Norge, Sverige og Finland overvåkes utvalgte hekkefuglarter i fjellet nøye. Nesten samtlige arter har gått ned dramatisk siden 2002, sier Breisjøberget, som tar doktorgrad på rypeforvaltning.
