Hopp til innhold

Norge og EU i heftig krangel om fisken rundt Svalbard

Statsminister Erna Solberg raser mot at EU på egen hånd har fastsatt kvoter i vernesonen rundt Svalbard. Nå truer Norge med kraftige sanksjoner. Men er dette taktikk eller uhell?

Joint Viking 2017 Joint Viking 2017 Inspektører blir hentet av lettbåt, Kv Svalbard i bakgrunnen

Inspektører blir hentet av lettbåt under øvelsen Joint viking 2017. KV Svalbard i bakgrunnen er et kjent skue rundt fiskevernsonen på Svalbard.

Foto: Håkon Kjøllmoen / Forsvaret

– Vi mener det er en krenkelse mot norske rettigheter, og et brudd på EUs forpliktelser til havrettskommisjonen. Vi tar dette på alvor, sier statsminister Erna Solberg.

EUs fiskerikvoter rundt vernesonen av Svalbard ligger mye høyere enn det Norge har anbefalt.

Det svært fiskerike området er det Norge som har ansvar for å forvalte, men EU forsøker stadig å utfordre den norske suvereniteten.

– Vi kommer til å følge med, og vi har allerede fulgt opp med protester på politisk nivå. Vi aksepterer ikke dette, sier Solberg.

Erna Solberg

Klokkeklar statsminister Erna Solberg går hardt ut mot EU.

Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Temaet var oppe på onsdagens spørretime. Der fortalte statsministeren at Norge vil gå hardt til verks mot fiskebåtene fra EU som fisker i vernesonen.

– Vi kommer til å inndra og bøtelegge båter som benytter seg av disse kvotene, sier Solberg.

POLONIUS

Den polske tråleren «Polonus» ble i 2007 oppbrakt av Kystvakten under fiske i Fiskevernsonen rundt Svalbard. Tråleren fisket etter torsk 25 nautiske mil nord av Bjørnøya da den ble bordet av inspektører fra Kystvaktskipet «Stålbas».

Foto: Handout / NTB

Brysom fisk i Barentshavet

Fisket i Barentshavet har flere ganger skapt konflikter mellom Norge og EU. Norge ble blant annet dratt inn i en krabbekrig mot det latviske fartøyet «Sentator», men vant i Høyesterett.

Da forsøkte EU å utfordre Norges praksis om at krabben tilhørte Norge, og hvorvidt den var en del av Svalbardtraktaten eller ikke.

Det EU nå har gjort er å tildele seg selv en kvote på vel 29.000 tonn fisk i vernsonen. Dette er 10.000 tonn høyere enn det Norge la opp til.

Kystvakten er viktig for å hevde norsk suverenitet i den norsk økonomiske sonen.

Kystvakten er viktig for å hevde norsk suverenitet i den norsk økonomiske sonen.

Foto: Betzy Hänninen / Forsvaret / Forsvarets operative hovedkvarte

Norge har ansvar for å kontrollere fisket i fiskevernsonen, et område som strekker seg 200 nautiske mil ut fra grunnlinjen ved Svalbard. De skal passe på at det ikke foregår overfiske.

Norge, i samarbeid med Russland, tildeler kvoter til tredjeland basert på hvor mye fisk de pleide å fiske de ti siste årene før sonen ble etablert i 1977.

Storbritannia var en av dem som hadde lov å fiske der. Men siden de har gått ut av EU, mener Norge at unionen ikke lenger har rett på britenes fiskekvoter. Disse kvotene er nå fordelt mellom Norge og Russland.

Og det er der konflikten står nå.

KV Andenes på Svalbard

Kystvaktskipet KV Andenes vokter over Norges områder på Svalbard.

Foto: / Forsvaret / Jakob Østheim

Kystvakten har makten

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen sier det er en helt uakseptabel opptreden av EU. Og at det strider med Norges suverene rettigheter etter havretten.

– Det er Norge som har enerett til å regulere fisket i fiskevernsonen ved Svalbard, og det er bare Norge som kan tildele EU fiskekvoter i området, sier Ingebrigtsen.

Fiskeriministeren har gjort én ting klart overfor EUs miljø-, hav- og fiskerikommissær Virginijus Sinkevičius.

– Ethvert fiske utover Norges kvotetildelinger vil være et ulovlig fiske, og vil bli håndhevet av Kystvakten på alminnelig måte, sier Ingebrigtsen.

Men – hva er det egentlig som har skjedd?

KNM Roald Amundsen viser muskler på Svalbard

Her var KNM Roald Amundsen ute og viste muskler og hevde suverenitet rundt Svalbard i 2016.

Foto: Jakob Østheim / Forsvaret

Taktikk eller uhell?

Er dette en bevisst, koordinert taktikk fra EU, for å albue til seg større andel av kvoten enn tidligere? Eller er det et hendelig uhell, der en av EUs saksbehandlere ikke har forstått utregningsmetoden til Norge?

Seniorforsker Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt åpner for flere årsaker. Han heller likevel mot at det er EU som har tråkket skeivt.

– Jeg tror det er et uhell fra EU-byråkratiet sin side, som kan få større konsekvenser enn de antok. Jeg er spent på å se utviklingen her, sier forskeren.

Andreas Østhagen

Seniorforsker Andreas Østhagen er programkoordinator for europeisk sikkerhetspolitikk og nordområdene, ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) i Oslo.

Foto: Fridtjof Nansen Institutt

For det som kan ha vært en liten glipp, har plutselig blitt en stor sak når både statsministeren, fiskeriministeren og media omtaler saken. Østhagen frykter en snøballeffekt.

– EU har ikke sterke kort her. De kan ikke gi seg selv egne kvoter, det er det Norge som gjør. Det er brudd på folkeretten, sier Østhagen.

Han er spent på å se utviklingen, og om EU innser at de har vært for kjapp. I verste fall kan Norge med rette nekte unionen å fiske der i sin helhet.

– De er tjent med å finne en løsning, konstaterer forskeren.

Innvandrerkrabben fra øst har skapt en isfront mellom EU og Norge.

Innvandrerkrabben fra øst har skapt en isfront mellom EU og Norge.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark