Nå starter nabokranglene – og det er disse konfliktene som utmerker seg

Politiet opplever at folk har lavere terskel enn før på å klage på naboen, og oppfordrer folk til å bli flinkere til å snakke med hverandre.

Trampoline

Skrik og skrål fra barns lek på trampoline kan irritere naboen, og gi grunnlag for konflikt.

Foto: ROBIN UTRECHT / AFP

Vår betyr for mange mer aktivitet ute.

Vi henter fra trampolinen, klipper hekken og gresset og inviterer venner og bekjente til hagefester og sosiale sammenkomster.

Kanskje setter vi opp et nytt gjerde på grensa mot naboen, eller ønsker å fjerne treet som i alle år har blokkert for utsikten.

Mads Bernhoft

Mads Bernhoft er operasjonsleder i Nordland.

Foto: Lars Petter Kalkenberg / NRK

At vi oppholder oss mer utendørs og setter i gang med prosjekter av ulike slag, kan gi grunnlag for krangel med naboen.

Politiet opplever at folk tar kontakt oftere enn før.

– Ved politiets operasjonssentral opplever vi nok at folks terskel for å ringe politiet for at vi skal rydde opp i konflikter er blitt lavere.

– Politiet skal selvfølgelig hjelpe til når det er behov for det. Men vi tror en god del av denne typen utfordringer kan løses enkelt ved at folk rett og slett snakker med hverandre, sier operasjonsleder i Nordland, Mads Bernhoft.

Trær og trampoliner fører til krangling

I fjor hadde Konfliktrådet 737 saker som omhandlet nabokonflikter.

Tallet over år er relativt stabilt, men hvilke konflikter som utmerker seg varierer.

– En kan si at nabokonflikter er sesongbetont. Det er andre typer saker nå om våren enn om vinteren, sier informasjonssjef Gro Jørgensen i Konfliktrådet.

Typiske konflikter nå om våren er høye trær som sperrer for utsikten. Greiner som henger over til naboen. Blader fra trær som faller over tomtegrensa. Og støy.

Vilde Tahnii Johnson er rådgiver ved konfliktrådene i Salten og Helgeland.

Rådgiver Vilde Tahnii Johnson ved konfliktrådene i Salten og Helgeland

Rådgiver Vilde Tahnii Johnson ved konfliktrådene i Salten og Helgeland.

Foto: Privat

Hun sier at saker som ender hos dem gjerne er konflikter som har utviklet seg over tid.

– Det er ofte ikke bare én ting, men flere ting. Mange har ikke visst om oss før de kommer hit, sier Johnson.

Som tror flere kanskje hadde kommet til dem tidligere hadde de visst om Konfliktrådet.

– Jo fortere man tar kontakt og jo mindre konflikten er, jo lettere er det å løse ting der og da.

– Må kunne hilse på naboen

Informasjonssjef Gro Jørgensen sier mye blir avgjort når folk bare møtes ansikt til ansikt.

Med en upartisk tredjeperson til stede blir praten annerledes enn den blir «over gjerdet».

– Naboen må du ha et forhold til enten du vil det eller ikke, og det er ingen god situasjon å ikke kunne hilse på han eller henne, sier Jørgensen.

Koordineringsgruppe Ungdomoppfølging

I fjor hadde Konfliktrådet 737 saker som omhandlet nabokonflikter. Illustrasjonsfoto.

Foto: Fredrik Hansen / NRK