Økonomene i SSB justerer voldsomt på fremtidsprognosene, som sist gang ble beregnet i august.
Denne gang slår SSB fast at den internasjonale finanskrisen og de høye pengemarkedsrentene vil gi en svak vekst neste år. Dermed vil arbeidsledigheten øke.
Den markerte konjunkturnedgangen vil føre til at norske renter settes mer ned enn det SSB tidligere har lagt til grunn.
– Uroen i internasjonale finansmarkeder har ført til at forutsetningene for den prognosen for norsk økonomi som SSB publiserte i slutten av august, er vesentlig endret, slår forskerne i SSB fast i den justerte prognosen.
Internasjonal nedgang
Internasjonalt er den økonomiske veksten nå svært lav og særlig i euroområdet har utviklingen blitt meget svak. I mange toneangivende land i EU falt BNP fra første til andre kvartal og uroen i finansmarkedene ventes å forsterke konjunkturnedgangen.
I USA er krisen i finanssektoren nå akutt, og det er vanskelig å anslå de realøkonomiske virkningene. Da IT-boblen sprakk i 2001, opplevde OECD tre år med svak vekst.
Finanskrisen kan få mer alvorlige følger for den økonomiske utviklingen, men i våre analyser har vi lagt til grunn at myndighetene ganske raskt klarer å stabilisere finansmarkedene, skriver SSB.
Oljeprisen ned
Lavere energi- og råvarepriser antas snart å dempe inflasjonen både i EU og i USA. Sammen med svakere konjunkturer ventes dette å bidra til at renta gjennom 2009 settes ytterligere ned blant annet i euroområdet.
- Vi legger til grunn at pengemarkedsrenta i euroområdet reduseres med i overkant av tre prosentpoeng framover og kommer ned vel 22 prosent i 2010, heter det i prognosene.
Lavere renter og en normalisering av finansmarkedene antas å ville bidra til en ny internasjonal konjunkturoppgang mot slutten av 2011. Det er vel ett år senere enn tidligere antatt.
Lavere styringsrenter
Til tross for de høye rentene i Norge har finanskrisen så langt bidratt til en svekkelse av kronekursen.
Våren 2010 regner byrået med at renten er nede på 3,5 prosent.
En vedvarende høy norsk renteforskjell, sammen med en antakelse om at finanskrisen blir løst, bidrar til en forventet styrking av krona mot euro, til knapt 8 kroner i 2010 og 2011. Som årsgjennomsnitt ventes den importveide kronekursen å svekkes med 3 prosent fra 2008 til 2009 for så å bli styrket tilsvarende i 2010.
Høyere arbeidsledighet
Konjunkturnedgangen har så langt bare i beskjeden grad ført til økt ledighet. Sesongjusterte månedstall fra AKU viser ingen klare tegn til økt arbeidsledighet, men antall registrert ledige ifølge NAV antyder et omslag basert på tallene fra september. Etter hvert som den svake aktivitetsutviklingen forsterkes, vil sysselsettingsveksten avta markert og arbeidsledigheten vil øke.
- Redusert tilstrømning av utenlandsk arbeidskraft vil kunne bidra til å begrense økningen i ledigheten som forventes å bli 3,8 prosent i 2010 og 2011. Det er klart høyere enn tidligere anslått, men fortsatt lavt i forhold til forrige lavkonjunktur, heter det å lese i prognosene.
Prisstigningen vil falle
Økt vekst i lønnskostnader, svakere produktivitetsvekst og økte råvarepriser har bidratt til økt inflasjon og prisstigning i år. Kraftig økning i elektrisitetsprisene bidro til at veksten i konsumprisindeksen (KPI) er 5,3 prosent på årsbasis.
Statistisk Sentralbyrå regner med at prisveksten fortsatt vil ligge relativt høyt i den nærmeste tiden før reduserte internasjonale råvarepriser samt en utflating av strømprisene vil dempe prisstigningen.
SSB tror økningen i prisene går ned fremover. Etter hvert vil også lavere innenlandsk lønnskostnadsvekst redusere inflasjonen i Norge. Vi anslår nå at konsumprisveksten i år kommer opp i 4,1 prosent som gjennomsnitt i år og 3,2 prosent til neste år. Dette er bare litt høyere enn tidligere anslått.
I 2010 og 2011 ventes prisstigningen å faller betydelig, til 2 prosent. Målet Norges Bank styrer etter, og som har betydning for boligrenten, er 2,5 prosent prisvekst per år.