Sparebank1 planlegger utstillinger, konserter og foredrag for å markedsføre seg selv – men det skal ikke skje i virkeligheten.
Det skal skje i en virtuell virkelighet, også kalt et metavers.
– Vi kan komme i kontakt med yngre mennesker på nye måter, sier samfunnskontakt i Sparebank1, Morten Søberg.
De har allerede brukt 700 000 kroner på digitale bygg, bygd av arkitekter.
Rettferdiggjør pengebruken
Moren Søberg fra Sparebank1 forteller at de allerede har kjøpt virtuelle tomter i metaversene The Sandbox og Decentraland.
Foto: SpareBank 125 prosent av menneskene i verden vil tilbringe mer enn en time per dag i et eller flere metavers i 2026, ifølge Gartner Inc.
Sparebank1 er blant aktørene som har kjøpt seg bygg og tomt i flere virtuelle verdener, men de vet enda ikke om de har tenkt til å flytte inn.
– Er det forsvarlig å bruke nesten en million kroner på et virtuelt bygg?
– Svaret på det er ja. Hvis det ikke hadde vært forsvarlig hadde vi ikke gjort det, sier han.
Her kan du se prototypene av de digitale byggene til Sparebank1:
– Og jo flere norske aktører som satser, jo mer aktuelt blir det for oss å gå inn i metaverset, sier han.
Flere norske aktører inn i metaverset
Brønnøysundregistrene er en av de første offentlige norske aktørene som tester ut informasjonstjenester i metaverset Decentraland, ifølge NTB.
Her er Ernst & Young, Brønnøysundregistrene og Skatteetaten.
Her leier Brønnøysundregistrene og Skatteetaten.
Her kan avatarer i Decentraland få informasjon fra både Skatteetaten og Brønnøysundregistrene.
De flyttet inn forrige uke og kommunikasjonsdirektør i Brønnøysundregistrene, Kristine Aasen, forteller at de valgte å flytte inn i metaverset for å utforske ny teknologi og synliggjøre seg selv.
Kommunikasjonsdirektør i Brønnøysundregistrene, Kristine Aasen, forteller at det er bra med aktivitet i deres bygg i Decentraland.
Foto: Ole-Christian Olsen / NRK– Det er en helt ny brukergruppe i metaverset som vi ikke kjenner i dag, sier hun.
Når avatarene går inn i naustet deres, kan de trykke seg rundt for å få informasjon via tekst.
– Det er en rein informasjonstjeneste, sier Aasen.
De har valgt å kun informere om kryptovaluta og selskapsetablering i metaverset.
– Det er de to temaene som er mest relevant i første omgang, sier hun.
Brønnøysundregistrene har brukt i underkant av 100.000 kroner på prosjektet, opplyser Frode Nordfjellmark, presseansvarlig i Brønnøysundregistrene, til NRK.
Har lite tru på metaverset
Ekspert på blokkjede og tidligere ansatt i DNB og Nordea, Lasse Meholm, mener det å markedsføre seg i metaverset i utgangspunktet er en bra ting.
– Dette er en fin måte å lære seg digital markedsføring på. De som bruker penger på dette, har penger til det, konkluderer Meholm.
Han er positiv til at Sparebank1 bruker tid og penger på dette.
Meholm er derimot ganske sikker på at de som kjøper eiendom for flere millioner kroner, kommer til å oppleve at de er bortimot null verdt om noen år.
Han tror ikke denne teknologien vil bli dagligdags og at det kan være snakk om en liten boble.
– Det å kjøpe eiendom i et metavers, og tro at det kan bli en god investering går ikke, sier han.
NRKs journalist Kasper forklarer hva NFT er.
Usikker på utviklingen
Søberg fra Sparebank1 forteller at de ikke vet hvordan metaverset kommer til å utvikle seg, men at de vil være i forkant.
– Ingen vet hva dette er om 25 år, men hvis det tar av så er det lurt å være tidlig ute for å bygge intern kompetanse, sier han.
Aasen fra Brønnøysundregistrene er heller ikke sikker, men:
– Det var jo mange som ikke trodde internett var kommet for å bli da det kom, sier hun.
