Hopp til innhold

Mener bostipendet er for lavt: – Uten mamma ville det ikke ha gått

Leieprisene øker, men borteboerstipendet holder ikke tritt. For 18 år gamle Embla betyr det at hun er helt avhengig av økonomisk hjelp hjemmefra. Nå krever Elevorganisasjonen endring.

Embla-Benedicte Aasnes Mindrum forstår godt at det kan være utfordrende å være borteboer. Selv har hun vært avhengig av hjelp av moren for å få endene til å møtes.

Bostipendet er et tilskudd for elever på videregående skole som har behov for å bo på hybel under skolegangen. Stipendet blir regulert årlig og i dag er borteboerstipendet på 4437 kroner i måneden.

Da Embla Mindrum skulle begynne på videregående skole, måtte hun flytte fra Røkland til Bodø. Hun betaler nå en husleie på 5.500 kroner.

– Bostipendet er ikke engang nok til å dekke leia, men jeg er heldig og har en mor som hjelper meg. Hadde hun ikke gjort det, kunne det ikke gått, sier Mindrum.

Trenger et stipend tilrettelagt for leieprisene

Agathe Waage, leder i Elevorganisasjonen forteller at flere elever må ha jobber for å finansiere sin egen skolegang.

– Det står i opplæringsloven at det skal være gratis å gå på skole i Norge. Det beste ville vært å få på plass et bostipend som dekker de reelle utgiftene til elevene.

Tall fra Lånekassen viser at i overkant av 25.000 videregåendeelever fikk bostipend skoleåret 2016–17. I Nordland var tallet like under 3000, tilnærmet en tredjedel av skoleelevene.

Organisasjonen mener satsene for stipendet er nødt til å ta til høyde for at leieprisene har økt mer enn det stipendet har gjort over de siste årene.

Agathe Brautaset Waage

​​​​​​​ – Borteboerstipendet er altfor lite, sier Waage. Hun mener de reelle behovene til elevene må kartlegges, slik at det blir et mer rettferdig stipend.

Foto: Elevorganisasjonen

– Når man skal se på summen til borteboerstipendet er man nødt til å øke det i takt med boligprisene. Situasjonen i dag er ganske uholdbar, sier Waage.

Bekymringen fra Elevorganisasjonen får støtte fra forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DnB, som mener stipendet må følge markedet i større grad.

– Det vil koste samfunnet for mye penger dersom bostipendet følger samme økning som leieprisene, men det må bli sett i sammenheng. Slik som det er nå henger ikke på grep, sier hun.

Avhengig av hjelp fra foreldrene

Embla Mindrum anser seg selv som heldig som har fått hjelp av moren sin, men sier at ikke alle er like heldige,

– Stipendet burde vært litt høyere. Ja, vi ungdommer kan få oss jobb, men når du er under 18 er det ikke alltid like enkelt.

Leieprisene kan variere med flere tusenlapper avhengig av hvor i landet du bor, og at det er samme stipendavtaler uavhengig av bosted synes Mindrum er urettferdig.

– Det er viktig å få støtte avhengig av hva leieprisene ligger på rundt om de ulike byene. Hadde det blitt gitt støtte i takt med prisene, ville det kanskje ha blitt mer rettferdig.

Embla Mindrum

Embla har vasket klær og laget mat siden hun var 13 år, men økonomien er hun ikke vant til å styre.

Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRK

Ment som et supplement

Statssekretær Rebekka Borsch (V) forteller at staten ikke er forpliktet til å dekke borteboernes utgifter fullt ut.

– Norge har en av verdens rauseste ordninger for stipend og støtte under utdanningen og vi har en stipendsats som gjelder likt for alle borteboere, blant annet for å unngå et stort og kostbart byråkrati.

Rebekka Borsch, sentralstyremedlem Venstre

Statssekretær Rebekka Borsch fra Venstre.

Foto: Privat

Hun sier at utgifter til mat og bolig under videregående opplæring i prinsippet er et forsørgeransvar.

– Bostipendet er ment som et supplement til dette, sier hun.

Borsch forteller at stipendsituasjonen følges opp, og at det stadig vurderes hvordan denne typen støtteordning kan bli mest mulig treffsikker.

Les også: