Maria (20) vokste opp i en fattig familie: – Det er fortsatt tabu i verdens rikeste land

De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at mer enn 92.000 barn her i landet lever under den offisielle fattigdomsgrensa. Det er en økning på ni prosent. Innvandrerbarn utgjør mer enn halvparten av disse barna.

– Det sitter ganske langt inne å fortelle til noen. Det er ikke kult å slite økonomisk, sier Maria (20) til NRK.

Hun er en av ungdommene som skal snakke på konferansen «Penga og livet» i Bodø, som setter søkelys på barnefattigdom. Det er ingen selvfølge at hun tør.

– Det er fortsatt tabu å ha det vanskelig i verdens rikeste land. Det er mange grunner til at mange havner ut i fattigdom. Det kan være alkohol, rus og psykisk sykdom, sier 20-åringen.

De siste årene har Maria engasjert seg i «Ungt nettverk», der ungdom i risikosonen har en møteplass.

– Min oppvekst var ikke alltid så enkel. Jeg forsto i ganske tidlig alder at jeg ikke vil ha råd til alt det som de andre fikk.

Ikke råd til fritidsaktiviteter

På fritiden spilte Maria i korps, det kosta bare 300 kroner i året – og dugnadsinnsats. Håndball og fotball var for dyrt om hun skulle ha lyst til det.

I feriene dro familien på bilturer til slekta, mens mange i klassen reiste på dyre utenlandsferier.

– Jeg hadde jo hatt lyst til å dra til utlandet jeg også, på sydenferie. Og oppleve andre kulturer som enkelte gjorde. Foreldrene mine gjorde det beste de kunne, og ikke alt koster penger. Vi hadde mange fine stunder med brettspill i min familie, sier Maria.

– Samfunnets ansvar

Det er flere som har gått sammen om konferansen i dag, fordi de vil ha søkelys på en virkelighet altfor mange barn lever i til daglig. Organisasjonen «Voksne for barn», «Batteriet» i Kirkens Bymisjon og «Bamse B» har kalt konferansen «Penga og livet – å være barn og å være fattig i verdens rikeste land».

– Det blir stadig større forskjeller her i landet mellom fattig og rik. Og det blir større kontraster mellom de ungene som lever i rike og de som lever i fattige familier, sier Anne Breivik i «Voksne for barn».

(artikkelen fortsetter under)

Fattigdommen skal ikke være ei privatsak, men samfunnets ansvar, mener Breivik.

– Vi vet at det finnes barn som ikke har spist mat før de kommer i barnehagen eller skolen. Vi vet at det finnes barn som ikke får spist seg mett. Det finnes barn som ikke får kveldsmat fordi da er det ikke nok mat til skolematen dagen etterpå. Unger som ikke har nok klær og som går rundt og fryser. Vi vil at disse ungene skal bli sett og hørt, sier Breivik.

Må droppe bursdager og skoleball

Alt dette står i sterkt kontrast til dyre arrangementer der det koster mye å være med.

– Vi vet at det er ungdommer som leier inn egne dørvakter til bursdagsfester. Vi kjenner til skoleballene med dyre kjoler og transport i limousin. Dette har ikke alle råd til. De blir stående utenfor, og det er sårt for mange.

Maria er glad for at nyttårsball ikke var vanlig da hun gikk på ungdomsskolen.

– Jeg vet ikke om jeg hadde taklet det presset.

Hvor går fattigdomsgrensa?

Andelen norske barn som lever under fattigdomsgrensen i Norge har økt jevnt og trutt de siste årene, ifølge seniorrådgiver John Epland i Statistisk sentralbyrå (SSB). SSB bruker imidlertid ikke begrepet «fattig» om disse barna, men snakker om «familier med vedvarende lav inntekt».

• Les også: Vil bruke 100 millioner på de fattigste

– Vi er litt strenge rundt bruken av begrepet fattigdom. Fattigdom er alvorlig, og noe vi forbinder med land i tredje verden eller helt andre tider her i Norge. Familiene disse barna lever i har betydelig lavere inntekt enn resten av befolkningen, og har hatt det over tid.

SSB tar utgangspunkt i en familie som befinner seg midt i inntektsfordelingen i Norge. Alle som har under 60 prosent av denne inntekt enn denne typiske inntekten blir definert som en lavinntektsgruppe.

Forskjell på å være blakk og fattig

– I tillegg legger vi inn et annet perspektiv, nemlig at de også skal ha lav inntekt over en periode på tre- fire år. Dette gjør vi for å få fram at dette er en tilstand som er vedvarende. Det skal være forskjell på å være blakk og fattig, sier Epland.

Epland minner om lavinntektsgrensen på 60 prosent er et relativt mål.

– Vi må ta hensyn til at det både Norge og EU definerer som en lavinntektsgrense, kanskje ikke en lav inntekt i vid forstand. For 30 år siden var 60 prosent av medianinntekten nesten en norsk middelklasseinntekt. Lønnsøkningen i Norge har vært betydelig de siste årene, og grensen har hele tiden blir pushet oppover, sier Epland.

51 prosent av barna som vokser opp i lavinntektsfamilier har innvandrerbakgrunn. De fleste av disse barna bor i storbyene, og spesielt Oslo.

– Årsakene er at innvandrerbefolkningen har svakere yrkestilknytning. I den typiske middelklassefamilien er både mor og far yrkesaktive. Det er mindre vanlig i innvandrerfamiliene. I tillegg har de større husholdninger enn resten av befolkningen. Dermed har de lave inntekter og mange å forsørge.

• Les også: Søker ikke om penger til fattige barn

Har fått lærlingjobb

Anne Breivik i organisasjonen «Voksne for barn» vil ha søkelys på at mange barn og familier ekskluderes fra samfunnet fordi de er fattige.

– Disse ungene skal slippe å gjemme seg. Da må vi alle bidra til å rive ned tabuene, sier hun.

Konferansen i dag skal også fokusere på de positive sidene i livet. I dag er Maria lærling og i ferd med å fullføre sin yrkesfagutdanning.

Det hadde hun ikke mulighet for da hun var barn. Derfor vil hun formidle ett klart ønske til politikerne.

– Gi barn fra lavinntektsfamilier flere gratistilbud som de kan benytte etter skoletid. Svært mange barn sitter ensomme hjemme fordi foreldrene ikke har råd til fritidsaktiviteter.

Selv er ikke Maria overrasket over at tallet på fattige barn er såpass høyt, og vokser for hvert år.

– Det burde blinke et rødt lys hos politikerne. Men det virker ikke som de er interessert i få tallene ned.

• Les også:

Statsråden: – Vil fortsette å øke

Barne- og familieminister Solveig Horne (Frp) sier de høye tallene gir grunn til bekymring.

– Det gjør inntrykk når du snakker med barn fra som lever i lavinntektsfamilier. Det er dessverre fortsatt skambelagt, sier Horne.

Hun frykter at barnefattigdommen i Norge bare vil fortsette å øke.

– Årsaken er den økte innvandringen og et stadig vanskeligere jobbmarked. Det viktigste vi kan gjøre er å sørge for at disse foreldrene har en inntekt slik at barn ikke vokser opp i lavinntektsfamilier.

Barnefattigdom er et av regjeringens satsingsområder, og budsjettene til tiltak som skal redusere tallene har økt de to siste årene, ifølge Horne.

– I fjor lanserte vi den første strategien mot barnefattigdom der vi skal hjelpe barn og unge ut i fritidsaktiviteter, ferietilbud og ikke minst forebygge at fattigdom går i arv, sier Horne.