Forsker og tidligere amanuensis ved Universitetet i Tromsø, Helge Stangnes, har skrevet oppgave om stedsnavn.
Han sier at fra gammelt av er form ofte opphavet til stedsnavn.
- Folk har særlig vært gode til å sammenligne med kroppsdeler.
Stangnes nevner eksempler som nakke, skolt og rygg.
- De gikk heller ikke av veien for å sammenligne med mer intime deler av kroppen, sier Stangnes og legger til: Fantasien var fullt utviklet.
Akkurat det forstår vi godt når vi hører og eller ser stedsnavn som Ræva og Kjærringskrevet.
Gammel og gjetting
Men det kan også hende at navnene har oppstått på grunn av feiltolkninger.
- En god del av navnene er så gamle at de oppstod før det gammelnorske språket. Da må vi tilbake til det som kalles urnordisk. Det skiller seg kraftig fra dagens språk. Flere av stedsnavnene er det da umulig å tolke i dag. Det blir gjetting, og da står man i fare for å gjette feil, sier Stangnes.
- Hva tror du for eksempel at Jokkegropa i Evenes stammer av?
- Man kan aldri være sikker. Det kan være ei fantasifull sammenligning som er kjønnsrelatert, men det kan også være et navn som har relasjon til samisk og som er misforstått.
Jokkegropa i Evenes kom forøvrig på andreplass i
Skrev er kløft
Et annet eksempel på et stedsnavn som har hentet inspirasjon fra kroppsdeler er Kjærringskrevet på Stø i Vesterålen.
- Det er sikkert et skar, eller ei kløft. Og det kan man se for seg. Steder med dristige navn har vi mange av langs kysten, sier Stangnes.
Han nevner blant annet Merraføa og forklarer at ordet føa kommer av ordet som ble brukt om fødeåpninga hos kvinner.
Andre rare navn i Nordland er Grisryggen i Sørfold kommune, Rævskaret i Kabelvåg og Skjetthollet i Brønnøy. Ræva ligger for ordens skyld på Senja.
