21 kommuner uten arbeidsledige – kan gi et press på lønnsutviklingen

Ved utgangen av august var det registrert 76. 900 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos NAV, noe som utgjør 2,6 prosent av arbeidsstyrken.

Det har ikke vært så lite arbeidsledighet siden 2008, ifølge NAV.

Kun 47. 900 personer var registrert som helt ledige ved utgangen av måneden. Det utgjør bare 1,6 prosent av arbeidsstyrken.

– Det er gode tider for de som ønsker å søke jobb og bytte jobb, og vi har gode muligheter til å inkludere flere i arbeidslivet.

Det sier direktør ved NAV Nordland, Cathrine Stavnes.

Nordland er det fylket som har lavest arbeidsledighet med 1,2 prosent arbeidssøkende.

– Det gir et press på arbeidsgiver, som kan gi et press på lønnsutviklingen.

– Noen bytter jobb for å få høyere lønn, eventuelt bruker det som forhandlingsgrunnlag for å få høyere lønn hos egen arbeidsgiver, utdyper Stavnes.

Antall helt ledige var høyest i Vestfold og Telemark, ifølge NAV.

Ingen arbeidsledige

Vevelstad kommune på Helgeland er en av kommunene med null arbeidsledige.

Nå har kommunen lyst ut en stilling som Organisasjons- og personalleder.

Men etter to runder med annonsen ute, har de fortsatt ikke fått napp.

Ordfører Torhild Haugan tror det handler om geografi.

– Det var beliggenheten som vanskeliggjorde det, for da måtte disse personene bryte opp og flytte. Og det kan være et stort steg for mange.

– Men bruker det å være et problem å besette stillinger vanligvis?

– Det kommer an på hvilken type stilling man legger ut. Hvis den krever høyere utdanning, er det ikke så mange å ta av.

Selv falt ordføreren pladask for Helgeland etter å ha sett et TV-program som skildret naturen i øyriket for mange år siden. Nå håper hun at naturen kan lokke andre, men innrømmer at de er avhengig av litt flaks.

Konkurrerer om ansatte

– Når alle kommunene og næringsliv kjemper mot hverandre for å skaffe kompetent arbeidskraft, blir spørsmålet – hvilke tilbud er det på plassen jeg flytter til for å få jobb? Hva er lønningene?

Statsforvalteren i Nordland, Tom Cato Karlsen, mener distriktskommune har lite å stille opp med mot storbyene når konkurransen er så tøff som den er i dag.

– Innbyggerne våre velger steder der det er best tilbud, i stor grad.

Mens man tidligere flyttet til en liten øy på Helgelandskysten for å skaffe seg jobb som fisker eller bonde, er det i dag haugevis av andre muligheter, påpeker han.

En eldende befolkning i takt med et synkende fødselstall hjelper heller ikke på utviklingen.

I Nordland har 33 av 41 kommuner gått ned i folketall siden 1980.

– Det er en utfordring å snu denne trenden. Det er her jeg tror innsatsen må legges ned for å tiltrekke seg nye innbyggere, og beholde de man har.

Statsforvalteren peker blant annet på boligpolitikken, og mener det må bli enklere å bygge seg hus på bygda.

Peker på Sverige

Karlsen får støtte fra Erlend Bullvåg som er førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Bodø, og direktør ved Kunnskapsparken.

– Hvis kommuner skal ha fastboende på heltid, må man har attraktive nok vilkår.

– I Sverige har de vært flinkere med flyttetilskudd og man har ordninger med boliger man kan få leie og senere eie.

Bare fem kommuner i Nord-Sverige hatt nedgang i befolkningen. Mens i Nord-Norge bor 25 prosent av befolkningen i kommuner med befolkningsnedgang, ifølge Bullvåg.

– Ledighet er ikke veldig høy i nordområdene. Det er et samfunn der man bor der det er bruk for deg. Og vi har sett at ledigheten er høyere i hovedstadsregioner i nesten alle nordiske land. Man bor ikke på grisgrendte strøk uten å ha noe å gjøre.

– Er det problematisk at små kommuner ikke har helt arbeidsledige?

– Nei, det er egentlig veldig gledelig. Det er det perfekte arbeidsmarkedet: Ingen mangler noe å gjøre. Da har man oppnådd mål nummer én med arbeid til alle.

– Du kan tenke deg at hvis disse kommunene hadde mange ledige, ville man fått en opphopning av frustrerte mennesker. Det ville vært skrekkelig.