Krever stopp i all tvangsutsending

Midt på natta 24. januar hentet politiet Eset og de fem barna hennes hjemme på Sortland.

– Nå bor familien i et gammelt og kaldt hus uten innlagt vann i Russland, forteller Christoffer Ellingsen fra Sortland, som leder støttegruppa for familien.

Sammen med 50 andre tsjetsjenere ble den tjsetsjenske familien Khabizajeva arrestert og tvangsutsendt fra Norge og tilbake til Russland i slutten av januar. Dette skjedde samtidig som Maria Amelie, ble sendt ut, men historien om Eset og barna hennes druknet i alt oppstyret rundt Amelie-saken.

Siden har småbarnsfamilien måttet sove på Moskvas t-banestasjoner, før de ble sendt videre til kalde Petrozavodsk i Russland. En by omtrent 70 mil nord for St. Petersburg.

Krever stopp i utsendignene

Nå krever flere menneskerettsorganisasjoner at Norge stanser tvangsutsending av tsjetsjenere fra Norge. Helsingforskomiteen, NOAS og Amnesty har sendt et felles brev til justisminister Grete Faremo (Ap), hvor de ber om at dagens praksis blir endret.

– Det vi ønsker er at UDI endrer sin praksis i de tsjetsjenske sakene. Norsk asylpraksis er basert på et feilaktig bilde av situasjonen i Nord-Kaukasus, og må endres. Norge risikerer å sende folk ut av landet som har legitime krav på beskyttelse. Disse hasteprosedyrene gir heller ikke disse personene mulighet til å klage endelige avslag inn for retten, sier rådgiver Aage Borchgrevink i Helsingforskomiteen.

Drap og tortur

Det var i 2007 at regjeringen endret praksisen for å gi tsjetsjenere beskyttelse i Norge. Tidligere fikk omtrent tre fjerdedeler av søkerne opphold. Nå får omlag 85 prosent avslag.

– Europarådet beskriver Nord-Kaukasus som den verste menneskerettslige krisen i sitt mandatområde, preget av «forsvinninger», drap, tortur og rettsløshet. Den norske praksisen står i grell kontrast til dette, mener Helsingforskomiteen, Amnesty og NOAS.

UDI: – Nøye vurdert

Informasjonssjef Bjørn Lyster i Utlendingsnemnda mener familien fikk en individuell behandling.

– Mor og barn fikk oppholdstillatelse til å bli i Norge i ett år. Men før det året var gått, dukket barnas far opp som asylsøker i Norge. Da falt grunnlaget for tillatelsen de fikk bort og de mistet oppholdstillatelsen, sier Lyster.

Han medgir at det kan være farlig for tsjetsjenere å returnere til Russland.

– Det er farlig for noen, men for andre er det ikke farlig. Derfor må det være en konkret, individuell vurdering i hver enkelt sak. Og det har denne familien fått.

Fikk framtiden knust

Eset Khabizajeva forteller i et brev hvordan hun opplevde utsendelsen.

Familien fikk oppholdstillatelse i Norge, men den ble trukket da far i familien kom til Norge for å søke asyl. Eset var ikke lenger alenemor. Nå bor de i et gammelt, kaldt hus, uten innlagt vann.

• Les også: Fembarnsfamilie henett ut i natt
• Les også: Kan bli utsatt for tortur
• Les også: Lever under kummerlige forhold

– Familien hadde forberedt seg på et godt liv i Norge, og hadde etablert seg i lokalmiljøet. Nå går de ikke på skole eller barnehage. Skole er i tillegg lite aktuelt fordi flere av barna ikke behersker det russiske språket. Med dette er drømmer om utdanning og ei god framtid knust, sier Christoffer Ellingsen i Støttegruppa.

Lever i frykt

Norske myndigheter har ikke tvilt på opplysningene familien har gitt om trusselsituasjonen deres i hjemlandet. Faren i familien er ettersøkt for å ha vært i kontakt med motstandsbevegelsen i Tsjetsjenia. Etter å ha fulgt familien til Russland flyktet faren videre og ingen vet hvor han er.

– Situasjonen er helt lik nå som den var før de kom til Norge, en alenemor med fem barn. Det var dette som gjorde at de fikk oppholdstillatelse. Grunnlaget bør da være godt nok for å gjøre om utsendelsen.

Å dra tilbake til hjemlandet Tsjetsjenia er utenkelig for familien. De har ingenting å komme tilbake til i hjembyen sin. Huset deres er brent ned. Det de en gang eide ble solgt for å skaffe penger til flukten. De er redde for sikkerheten sin og for hvordan fremtiden skal bli.

Rettssak mot staten

Støttegruppa ønker å gå rettens vei for å få familien tilbake til Norge. De har søkt om at Advokatforeningen kan ta saken, og avgjørelsen kommer om en måneds tid.