Kråka «Krokus» nyter kjendistilværelsen

– Han lå hjelpeløs på plena til Beate Kristine Berg fra Værøy en tidlig vårdag. Da hadde reiret han ble klekket i rast sammen, og var ikke lenger et trygt sted for han.

– Jeg ble så glad når jeg så at et kråkepar bygde et reir i hagen, men jeg reagerte på at de bygde det sent.

Noen uker etterpå fant Beate en liten kråkeunge på plena.

– Han kom på samme tid som krokusen, dermed fikk han navnet «Krokus». Jeg forsøkte den gang å legge han tilbake i reiret, men det var rett og slett ikke stødig nok. Egentlig er det et under at han hadde blitt klekket der oppe.

Mens kråkemor og kråkefar fulgte spent med, valgte Beate Kristine Berg å flytte den lille kråkeungen i uthuset, for å fostre han opp der.

– Hver dag matet jeg han under «fødetreet», som jeg kaller det for. Da fikk foreldrene se at det gikk bra med han.

Haiker med bilen

Krokus har vært en skikkelig hit på sosiale medier etter at Beate Kristine Berg la ut video der han haiker med bilen hennes.

Se videoen her:

– Du skulle møtt han, han drar rundt og rydder utenfor Coopen', og kommer når jeg roper. Han har en fantastisk personlighet, sier Beate Kristine Berg på telefon, mens vi hører kråkene skriker i bakgrunnen.

– Ja, det var ei kråke som fløy forbi. Men han Krokus og foreldrene, de er på vift akkurat nå.

Berg presiserer at Krokus lever et helt fritt liv, til tross for at han er blitt veldig tillitsfull og avhengig av kos fra henne.

– Begge foreldrene er blitt sånn halvtamme mot meg. Og «Krokus»
kommer bare jeg roper på han. Jeg har lært meg litt av kråkespråket faktisk, sier Berg, men hun presiserer at hun ikke har tenkt å lære han å snakke:

– Nei, det kommer ikke på tale.

Klokere enn ugla

Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening har også merket seg den kråka på Værøy og er ikke overrasket over at den er blitt såpass tam.

– Alle kråkefuglene, vi har jo ganske mange forskjellige, blir regnet som de aller, aller smarteste fuglene vi har.

Uttrykket «klok som en ugle», mener Eggen kanskje ikke stemmer helt.

– Nei, uglene går kanskje for å være de mest enkle fuglene. Kråkene derimot er godt tilpasset menneskene, og vet å utnytte situasjoner og muligheter som byr seg, sier naturvernrådgiver Martin Eggen.

Tidligere var det vanlig å ha halvtamme kråker. Og ifølge Eggen er både kråka og måsen lure fugler som kan utnytte mennesker.

– Vi vet jo at både kråker og måker slipper kråkeboller på veien, ettersom de vet at bilene kjører over de og knuser skallet. De kan også lære seg når det er søppeltømming for eksempel, at det da kan vanke litt ekstra mat. De følger med deg, og er normalt smarte nok til være forsiktige, forklarer han.

Merker gjerne «Krokus»

Matmor Beate hadde gjerne sett at noen hadde merket «Krokus» for å følge med på hvordan det går med den etterhvert. Men det er ikke så lett å få det gjort, i og med at den som skal merke den må ha en spesiell lisens.

– Dersom jeg tar turen til Værøy, skal jeg gjerne ringmerke den, sier Martin Eggen.

Han mener at det er spesielt artig å se hvordan det går med den gjennom vinteren, ettersom den har vært vant til å få mat fra mennesker.

– Kråker er ikke så stabil som mange kanskje tror. De samler seg i flokker og kan trekke ganske langt. Vi får besøk av mange kråker fra andre regioner og kanskje land om vinteren i Nordland, derfor er den spesielt interessant å følge med på, sier Eggen.