I disse gruvene ligger det kobber verdt 10 milliarder

Det forsinker også framdriften at næringsdepartementets mineralstrategi lar vente på seg. Den blir ni måneder forsinket.

Daglig leder Størker Bjørnstad, sier andre investorer kan komme til å overta om de mister leiteretten i området rundt de nedlagte gruvene i Sulitjelma.

– Den leiteretten som vi har i dag vil gå ut i løpet av dette året på en del av områdene. Vi er jo avhengig av at vi får utvinningstillatelse. Hvis vi ikke får den går rettighetene over på nye investorer som er interessert i å gå inn og leite, sier Bjørnstad til NRK.

Er optimistisk

Den nye mineralstrategien skulle vært klar allerede til påske, men nå er den utsatt til årsskiftet. Det har skapt en usikkerhet om gruvenæringas framtid i Norge.

Men lederen i «Nye Sulitjelma Gruver» velger likevel å være optimistisk.

– I verste fall kan vi miste tillatelsen. men det skal mye til før så skjer, mener Bjørnstad.

• Les også: Norske gruveselskaper kan gå glipp av milliardinntekter

(artikkelen fortsetter under)

Enorme verdier i fjellene

Det ligger mineraler i norske fjell for 2000 milliarder kroner som ennå ikke er hentet ut. Stor etterspørsel i verden har drevet prisene kraftig opp.

Og de siste to årene har interessen fra norske og utenlandske gruveselskap nærmest vokst i takt med prisveksten på mineralene.

Bare inne i Sulitjelmafjellene ligger det kobbermalm for omlag ti milliarder kroner, med dagens pris.

Verdien har ligget dere hele tiden, men i de siste årene har prisene på kobber steget så mye at det igjen er mulig lønnsom drift.

Håper på velvilje

Lokalt jobber «Nye Sulitjelma Gruber» for å få til ny gruvedrift, mer enn 20 år etter at driften ble lagt ned. Etter mer enn 100 års gruvedrift.

Bjørnstad setter sin lit til et taktskifte hos myndighetene.

– Det vi håper er at det skal bli lagt til rette sånn at det blir lettere å starte opp med gruvedrift igjen i Norge.

Kan bli enklere å få det til

Og kanskje hjelper det også på optimismen at det finnes noen på Stortinget vil lette på noen av de reglene som gjør at utviklinga går sakte.

– Jeg tror det er viktig at vi er nøye på ett forhold. Og det er knytta til muligheten for innsigelser. Jeg mener det er grunnlag for å se på om vi kan gjøre det noe mer effektivt og litt enklere å få laget reguleringsplan, sier stortingsrepresentant Eirik Sivertsen fra Nordland (AP).