Programmet sier om du er «transvennlig» eller ikke: – Nitrist fenomen

Har du hørt om «Shinigami eyes»? Det er en utvidelse til Chrome og Firefox som vekker debatt. Det fungerer slik:

Når du besøker et sosialt nettverk eller leser et kommentarfelt, vil utvidelsen fargelegge navnet til personer og sider. Grønt betyr «transvennlig» og rødt «antitrans».

Sider som støttes er Facebook, Twitter, Reddit, Tumblr og Medium. YouTube og Wikipedia samt søkemotorer og sider med kommentarfelt fra Disqus.

De som bruker utvidelsen kan selv bidra i «rangeringen». Svenske Aftonbladet skrev om utvidelsen i februar. Avisa påpekte hvordan den eksempelvis kan brukes av en arbeidsgiver i en ansettelsesprosess for å unngå å rekruttere «feil» person.

– For et nitrist fenomen. For et tilbakeskritt for samtalen og diskusjonen, skriver samfunnsdebattant Anki Gerhardsen i et Facebook-innlegg.

Bekymret

Gerhardsen har selv blitt merket med «dødens øye», og forteller i Facebook-innlegget hvordan hun opplever dette.

(utvikleren forklarer at navnet kommer fra en manga/anime-serie. Der det å ha «Shinigami eyes» betyr å kunne se folks gjenværende levetid bare ved å se på dem).

I kommentarfeltet får Gerhardsen støtte fra blant andre Arne Jensen i redaktørforeninga.

– Heldigvis har jeg hele veien fått mye positiv respons. Både fra enkeltmennesker og ressurssentre. Men jeg tror uansett at hvis jeg hadde vært en mindre rutinert debattant, så ville jeg bli veldig redd over å ha bli merket som en fiende av en utsatt og sårbar minoritetsgruppe, sier Gerhardsen til NRK.

Hun er bekymret for at viktige stemmer i debatten ikke blir hørt. Fordi man er redd for å bli plassert i bås for meningene sine.

Tillegget har blitt anbefalt i en Facebook-gruppe for transpersoner med nærmere 1000 medlemmer.

– Jeg blir frustrert og bekymret for hva dette kan bety for den offentlige samtalen om et stort og viktig tema som det er nødvendig at vi har en fri og åpen debatt rundt.

– Dette er også et eksempel på hvordan teknologien kan være med å påvirke ytringsfriheten og ytringsrommet. Det skal vi være utrolig oppmerksomme på, sier Gerhardsen, som selv sitter i Ytringsfrihetskommisjonen.

Beskriver debatten som «horribel»

Men er denne i utgangspunktet enkle utvidelsen også et symptom på noe annet ved samfunnsdebatten?

Alexander Sørlie er leder for Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens, og peker på akkurat det.

Han mener «appen» er et marginalt fenomen blant dem som deltar i debatten. Men at den i det hele tatt finnes – det peker mot et større samfunnsproblem, påpeker Sørlie.

– De få jeg har snakket med som bruker den er ikke aktive transaktivister. Det er som oftest unge eller sårbare transpersoner som lever liv hvor de blir utsatt for hets regelmessig.

– De bruker appen fordi de har behov for at det i alle fall er ett eller to sosiale flater hvor de kan være uten å bli bombardert av transfobisk hets eller kritiske kommentarer om deres kropper og liv.

At Gerhardsen føler seg stemplet som «transfob», har han lite sympati for. Klimaet i det offentlige ordskiftet rundt problemstillinger som berører kjønnsinkongruens, har mye større utfordringer.

– Debatten er helt horribel. Det vi som transaktivister i debatten opplever er alt fra vold og trakassering fra fremmede på gata, til hets, trusler og grove anklager på nett.

– Lever du med transfobi hjemme, i privatlivet og på jobb og ikke engang kan logge deg på nett uten å bli møtt med det der også, så har jeg forståelse for at noen kan føle et behov for en slik app, sier Sørlie.

Nyansene forsvinner

Også Mikal Scott Bjerkeli beskriver debatten knyttet til kjønnsinkongruens som tøff å stå i. På begge sider.

Han er seniorrådgiver ved Harry Benjamin ressurssenter. En pasientorganisasjon som i mer enn 20 år har jobbet for personer som opplever kjønnsinkongruens.

Han mener at det er trist at debatten har kommet dit at man «må merke meningsmotstandere slik at man kan unngå de».

– Det blir på en måte å sortere mennesker ut fra hvem som har de «rette» meningene. Da skjermer du også deg selv i tillegg, på en uheldig måte. Plutselig hører du ikke lenger motstemmene som kanskje er viktig for å kunne ha en kritisk tilnærming til eget ståsted.

Debatten omhandler mange ting. Alt fra inkludering i samfunnet til deltakelse i idrett, identitet og tilgang til medisinsk behandling.

Nyansene forsvinner fort i det offentlige ordskiftet, sier Bjerkeli.

– Jeg tror begge sider opplever det som vanskelig å bevege seg i det debattklimaet. Det går veldig fort på person, og man får en merkelapp på seg om man stiller spørsmål ved ting. Det synes jeg er trist.

NRK har forsøkt å komme i kontakt med utvikleren via Facebook-siden som er oppgitt på Github, men foreløpig ikke fått svar. På sidens Github skriver utvikleren imidlertid at utvidelsen ble laget for at transpersoner skal kunne føle seg mer trygge overfor mennesker, grupper og sider de kan stole på.