Kjell-Børge tok seg jobb som kokk på fiskebåt: – Kunne ikke engang koke potet

Stortingskandidaten fra Frp om:

• Skape liv og røre i trauste politikerkorridorer ved å for eksempel kle på seg gorilladrakt – eller parykk og løstenner.
• Og hvordan Elvis Presley og en kopp kaffe på hytta er det nærmeste han kommer Himmelriket på jord.
• Å mønstre på som kokk på fiskebåt uten engang å kunne koke potet.

Kjell-Børge Freiberg husker godt øyeblikket da hans politiske engasjement for alvor våknet til live. I barndomshjemmet i Hennes i Hadsel stod tilfeldigvis TV-en på, og den da 19 år gamle Freiberg fikk med seg landsmøtet til Frp på NRK.

På talerstolen snakket Carl I. Hagen om hvordan partiet skulle løse viktige samfunnsoppgaver. Om samferdsel og behovet for sykehjemsplasser.

Hagen uttrykte seg tydeligvis på en slik måte at entusiasmen smittet over. 19-åringen ble helt oppslukt, og meldte seg inn i Frp kort tid etter.

– Jeg startet som sekretær og kasserer. Siden har det gått slag i slag, sier Kjell-Børge i dag.

20 år i kommunestyret i Hadsel har det blitt, åtte av disse med vervet som ordfører. I 2015 rykket han opp til stilling som statssekretær i Olje- og energidepartementet. Og nå er han listetopp for Frp i Nordland i forkant av Stortingsvalget 11. september.

Ble arbeidsledig

Men at han skulle ende opp med å holde en hånd på regjeringsspaken, er ingen selvfølgelighet.

Faktisk var vesterålingen forespeilet en karriere i næringsmiddelindustrien. Etter endt grunnskole tok en skolelei Freiberg først jobb i havbruksnæringa.

Deretter, etter et kort opphold i Vardø og Statens fiskerifagskole, ble det sommerjobb på Stokmarknes i en relativt nystartet bedrift ved navn Skretting.

14 dager sommerjobb ble til 13 år. Kjell-Børge tok fagbrev som prosessoperatør i næringsmiddelindustrien og trivdes svært godt hos fiskefôrprodusenten.

Her kunne han blitt. Men på 90-tallet medførte nedgangstider og krise i havbruksnæringen at Hadselværingen måtte se seg om etter ny jobb.

Og dermed kommer vi inn på en veldig morsom historie. Heng med.

Fra fiskerfamilie

For Kjell-Børge, som kommer fra en fiskerfamilie, så da en gyllen mulighet til å jobbe på havet – akkurat slik hans far hadde gjort.

Full av pågangsmot og optimisme startet han ringerundene til alle rederier og fiskebåter som var å oppdrive i telefonkatalogen.

– Jeg oppdaget fort at dette ikke var så enkelt. Sikkerhetskurs for fiskere var da innført som et krav, noe jeg ikke hadde. Følelsen av å ikke få jobb ble merkbar.

Nytt yrke

Han ga dog ikke opp, og til slutt var det en som ringte tilbake.

Telefonen kom fra et rederi som først hadde sagt at de overhodet ikke kunne tenke seg å ansette noen uten sikkerhetskurs og som attpåtil ikke hadde erfaring som fisker.

– Det første han spurte meg om da han ringte tilbake var om jeg kunne koke. Jeg tenkte der og da at dette var min sjanse og svarte at det ikke var noe problem og at mat, det kunne jeg lage.

Mannen i telefonen forklarte at stuersken hadde forlatt og at de trengte en ny umiddelbart.

– Jeg var klar jeg, så jeg svarte at jeg kunne være i Svolvær innen et par timer, og at det ikke skulle by på noe problem å tre inn i mitt nye yrke.

Måtte låne kokebøker hos foreldrene

Hjemme hos foreldrene ble det en viss oppstandelse.

– Jeg glemmer aldri min fars bekymring om hvorvidt jeg kom til å tåle sjøen. Han som hadde hatt sitt yrkesliv der ute visste inderlig godt at hardt arbeid og sjøsyke kunne være utfordrende.

I og med at Kjell-Børge var opptatt av å få med seg alle kokebøker som var å finne i hjemmet gikk det dog snart opp for ham at det ikke var fisker han skulle bli – men kokk og stuert.

– Den reaksjonen glemmer jeg ikke, etterfulgt av min noe mer hysteriske mor, som var tydelig på at jeg ikke engang hadde kokt potet på egen hånd. Og det stemte jo.

– Jeg var minst i søskenflokken på fire og hadde i tillegg en omsorgsfull mor. Jeg hadde aldri hatt behov for å lære meg å lage mat.

Hamstret Toro

Men Kjell-Børge har aldri veket for en utfordring, og full av sommerfugler i magen handlet han inn proviant tilpasset eget erfaringsnivå.

– Etter handlingen tenker jeg at det var få Toro brun- og hvitsausposer å oppdrive i Svolvær, ler Freiberg.

Han gjemte det han hadde handlet på lugaren sin.

– Så laget jeg sausene uten at noen så hvordan de fantastiske sausene ble til. Lar du de småkoke litt og krydrer godt får du en personlig vri og de blir gode.

Berget seg med mengder salt i suppa

På Nordkappbanken skulle Kjell-Børge slå til med kjøttsuppe. Etter å ha telefonert hjem, i forkant av dette måltidet som ellers, mente han at dette skulle gå bra.

– Kjøttsuppen ble bra den, utfordringen var at jeg tidlig oppdaget at det ikke kom til å bli nok mat. Og jeg hadde allerede erfart at lager du ikke nok mat så får du gjennomgå.

I panikken snudde han om på provianten, og sto til slutt igjen med en stor pose grovsalt i hånda. Det ble løsningen.

– Jeg sprang inn i byssa og helte salt i kjøttsuppa og bar ut nest siste forsyning med kjøttsuppe i messen. Det kom ganske raskt fra flere: «det var godt men steike salt».

– Jeg unnskyldte meg med at det var en kjøttknoke nederst i kasserollen som var årsaken. Da siste suppe ble båret ut hadde jeg enda mere salt i.

Det gjorde at de ikke kunne ta kokken for å ha laget for lite kjøttsuppe.

– At siste rest var så salt at den ikke kunne spises er noe som kan skje enhver kokk, tenkte jeg.

Klarte å unngå matforgiftning

Tross pågangsmotet, innså Kjell-Børge at dette yrket ikke lå for han.

Men både kokk og mannskap overlevde. Morten Larsen fra Senja oppsummerte det kanskje korrekt da Kjell-Børge mønstret av.

– «Ja ja Kjell-Børge, du skal absolutt ha for at du er en blid og omgjengelig kar, så skal du ha for at du ikke har matforgiftet noen også», sa han til meg.

Tok på seg gorilladrakt på rådhuset

Hans gode humør ble etter hvert et kjennemerke også på rådhuset. Sekretær fra ordførerperioden, Kari Ingvaldsen, beskriver Freiberg i positive ordelag.

– Alltid positiv og lett å samarbeide med. Flink politisk, men som kunne også finne på diverse ablegøyer, oppsummerer hun.

Som den gang Kjell-Børge syntes det var litt trøtt stemning i gangene, tok på seg et gorillakostyme og inntok sin sekretærs plass i lunsjen.

– Ja, man kan si jeg fikk sjokk da jeg kom tilbake på kontoret. Etterpå var det for så vidt artig, men der og da ble jeg skremt, sier Kari.

– Det som var ekstra morsomt var at en tilfeldig person – som hadde blitt sendt opp fra servicetorget – kom inn døra før henne.

– Han ble enda mer sjokkert da jeg tok av maska og han skjønte dette var ordføreren. Vedkommende snudde rett og slett og gikk ut igjen, supplerer Kjell-Børge lattermildt.

– Humor har alltid vært viktig for deg?

– Alltid. Er man litt bevisst det, kan det utgjøre en forskjell i møte med andre mennesker. Samtidig er det en balansegang, du skal ikke alltid ha det morsomt på andres bekostning.

– Men det å ha en god porsjon selvironi hjelper masse.

Utfordrende å kombinere familieliv med reise

Jobben i Skretting, vervene i politikken og sist virket som statssekretær har betydd veldig mye reising for 46-åringen.

Kjell-Børge takker kona for at jobb har latt seg kombinere med familieliv, selv om han må medgi at det ikke alltid har vært like enkelt.

– Siden jeg tiltrådte som statssekretær oktober 2015 har jeg egentlig nesten bare sittet i fly. Til tider er det selvfølgelig utfordrende, men jeg har vært privilegert med å ha en fantastisk kjerring som har tatt jobben på hjemmebane. Jeg har mye å takke henne for.

– Hva gjør du når du skal slappe helt av, da?

– Da er det Elvis Presley som gjelder. For meg er en kopp kaffe mens jeg sitter på hytta, samtidig som jeg har Elvis på ørene, det nærmeste jeg kommer Himmelriket.