I vinter kom det 700 milliarder tonn mer snø enn normalt

Synes du vinteren i år var litt merkelig? Da kan du ha helt rett.

Snørik vinter

Det har falt mye mer snø i år, enn det som var gjennomsnittet for perioden 1982 til 2012. Her et bilde fra Sjusjøen vinteren 2016.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

I alle fall om en skal tro Den amerikanske organisasjonen National Snow and Ice Data Center (NSIDC), som har sett nærmere på snøfallet denne vinteren.

NSIDC, som utfører analyser med blant annet støtte fra NASA, estimerer at det kom hele 700 milliarder tonn mer snø enn normalt denne vinteren.

Da har de sett på hele den nordlige halvkule. De skriver at det jevnt over kom mye snø denne sesongen, men at snømengden nådde «eksepsjonelle nivåer» fra februar.

– Selv om den totale mengden snø har begynt å minke, er det fremdeles langt over gjennomsnittet, skriver organisasjonen.

Kulderekorder i Norge

I Norge kom det mye nedbør i februar i spesielt sørlig del av landet. Særlig på Østlandet.

Snø i vinter

Snømengde (gigatonn), for den nordlige halvkule. Den røde linja representerer seneste vinter, mens den stiplete representerer snittet for 1982–2012.

Foto: GlobSnow Project & Finnish Meteorological Institute

– Grunnen til det er at lavtrykkene beveget seg slik at de ga mye nedbør her, og i tillegg var det kaldt nok til at den nedbøren som kom falt som snø, forteller forsker Reidun G. Skaland hos Meteorologisk institutt.

Vinteren, desember til februar, var egentlig litt mildere enn normalen de fleste steder, forteller hun. Kulda kom i slutten av februar og varte så lenge at det ble satt flere kulderekorder i begynnelsen av mars.

– Mars var som helhet kjølig, og også i begynnelsen av april ble det satt kulderekorder i Sør-Norge.

Over 800 klager på snømåking i Oslo siden mandag

Store variasjoner

I Norge er det ganske store værvariasjoner fra år til år, både når det gjelder temperaturer og nedbør. Noen år innimellom vil derfor være svært snørike.

Reidun Gangstø Skaland

Reidun Gangstø Skaland, forsker hos MET.

Foto: Mai-Linn Finstad

Skaland tror det vil fortsette å være slik.

– Men ser vi på trenden over mange år, som en må gjøre når en vurderer om det er en klimaendring, så ser vi at det stadig blir varmere.

At det blir varmere fører generelt til mer nedbør i våre områder, og når det er kaldt nok til det, så vil denne nedbøren falle som snø.

– Vi har registrert at det de siste årene har blitt mer snø i høyfjellet og indre strøk, og mindre i lavlandet og langs kysten. Dersom den globale oppvarminga fortsetter som i dag, er dette beregnet å fortsette noen tiår til, før det vil bli mindre snø overalt.

Mange måtte grave ut bilene sine tirsdag morgen

– En rar vinter

CICERO-forsker Maria Sand har skrevet om den norske vinteren hos Harvest, og beskriver den som «ganske rar». Men bemerker at vi har hatt enda rarere vintre før.

Maria Sand, klimaforsker ved CICERO

Maria Sand er klimaforsker ved CICERO.

Foto: CICERO

Til NRK forklarer Sand at vi i Norge ligger akkurat der hvor stormene kommer opp langs Atlanterhavet fra kysten av USA. Det betyr mye varierende vær.

– Selv om vi går mot en varmere normal, så vil vi alltids ha en stor variasjon fra vinter til vinter. Noen varme og snøløse og noen kalde med masse snø.

Forskerne ser likevel at år med unormalt mye snø var vanligere før, og at år med unormalt lite snø er mer vanlig nå, sier hun.

– Avhengig av scenario for hvor mye CO₂ vi kommer til å slippe ut, ser vi at snøsesongen kan minke med flere måneder i kystnære strøk, og da spesielt kysten av Finnmark og Troms.

Se også:

Snøen har fortsatt å lave ned på nordøstkysten
Flere tusen ble sittende fast i snøkaos i Spania.
Det er snø i den varmeste ørkenen i verden.