– Det er få av oss igjen. Årsak er at salget av kjøtt går ned. Men folk spør etter hvalkjøtt når vi drar langs kysten, så det er vanskelig å si hva som er problemet, sier fisker Frank Terje Olsen.
Han sier at etterspørselen etter kjøtt er langt fra tilstrekkelig. I 2017 er det 13 fartøy som fisker etter hval. Det er stadig færre som fisker. Familien til Dina Olavsen fra Leknes er blant de som har fanget hval i flere generasjoner.
– I tillegg blir utslagsprisen såpass mye dyrere i forhold til annet kjøtt. Det handler om økonomi når man går for å handle, det blir for dyrt for folk, rett og slett, sier fiskeren.
Avisen Kyst og Fjord var først til å omtale den historisk lave hvalfagsten.
Hvalfangst alene er det ikke liv laga for for. Olsen fisker etter torsk og sei utenfor hvalsesongen fra 1. april og ut august.
– Det går ikke an å leve av å ta opp hval på heltid. Utgiftene er så store at det er ikke til mer enn at skjorta når buksa, sier fiskeren.
Mye handler om pris på ammunisjon, kostnader til drivstoff og et mildt sagt sviktende marked.
– Smertegrensen er nådd
Hvalnæringen sliter med lønnsomheten, prisen på hvalkjøtt til fangerne har vært på et nokså lavt nivå i lang tid for de få som kjøper, og utgiftene de øker, og de øker nokså mye, skal vi tro leder i Norges Småkvalfangarlag, Truls Soløy.
– Utgiftssiden har nådd en smertegrense som gjør at fangerne vurderer å droppe hvalfangsten til fordel for annet fiskeri der lønnsomheten er bedre. Derfor er interessen dårligere enn den har vært tidligere, sier Soløy.
Målet er at båtene på sikt skal kunne fylle kvotene, som de ikke bruker halvparten av i dag. I 2015 var kvoten på 1286 dyr og fiskerne tok opp 660 dyr, knappe 51 prosent av kvoten.
Etter stansen i den komersielle hvalfangsten i 1987 ble hvalfangsten tatt opp igjen i 1993, men deltakelsen har vært lav siden. Miljøorganisasjonen Greenpeace har tidligere spådd at hvalnæringen kommer til å dø ut av seg selv.
En synkende trend
Hvalfangsten hadde sin storhetstid på slutten av 40-tallet. Da var flåten oppe i hele 350 båter. Dagens flåte på 13 fartøy er ikke i nærheten av hva det var. Siden 2007 er antallet båter halvert.
I flere år har det vært eksportforbud for hvalprodukter, men i 2001 åpnet norske myndigheter for å gjenoppta eksporten av hval, men da er man fremdeles avhengige av en importtillatelse fra mottakerlandet.
– Vi skulle gjerne ha fått eksporten oppe gå på et skikkelig nivå. Japan sliter med veldig tung byråkrati. Det er vanskelig å komme seg inn på markedet der igjen. Før leverte vi jo hval dit, sier Truls Soløy.
– Har mistet trua
Ombord i båten til Frank Terje Olsen teller mannskapet fire personer, I likhet med antallet båter har det også her vært en halvering.
– For øyeblikket ser det veldig dårlig ut. Det er ikke noe jeg anbefaler folk å drive på med. Vi har trudd i mange herrens år at næringa skulle ta seg opp, men vi er flere og flere som har mistet trua. Vi går ut mest av gammel vane, sier Olsen.
