Hva ordet jul betyr er fortsatt en gåte for språkforskerne

Hopp til innhold

– Julebukker, granbar, einer, julenek, lys og fester med fet mat og alkoholholdig drikke – alle disse juletradisjonene stammer fra vikingene, sier vikinghøvding Terje Bøe på Lofotr vikingmuseum på Borg i Lofoten.

Hver desember arrangerer vikingmuseet juleblot i gildehallen, og det kommer turister fra hele verden for å delta. En av dem er Susan Bradburg fra Storbritannia.

– Vikinghistorien er fascinerende. Dette blir en fin opplevelse å ta med hjem. Maten og mjødet smakte godt, sier hun til NRK.

Ifølge høvdingen var mat og drikke bærebjelken i vikingens jólablot, den norrøne midtvinterfesten som ble feiret rundt midtvintersolverv.

– Å feire jól var utbredt i hele Skandinavia lenge før kristendommen kom til landet. Folk fra området samlet seg i gildehallen, hvor man holdt en stor fest til ære for gudene og alle gode makter sier Terje Bøe.

Utbrudd på vulkanen Katla

Han tror det kan være flere årsaker til at vikingene blotet for gudene med så masse fet mat og øl som mulig en hel måned i strekk.

– En hendelse som faktisk vises på jorda – også i Norge – er et utbrudd fra den islandske vulkanen Katla, som varte i tre år fra 546 til 549. Utbruddet la hele Europa i mørke, og mange dyr og mennesker døde. Ifølge historien skal det ikke ha vært sol på tre år. Den historien har svidd seg inn i hukommelsen hos forfedrene våre.

I over 500 år skal det ha blitt fortalt at dersom du ikke fulgte en lang rekke tradisjoner, ville sola kunne forsvinne igjen.

Fryktet mørke

– Det handlet om å hedre og blidgjøre gudene. Derfor ble det servert skikkelig fet og god mat, drikke masse mjød til ære for gudene. Slik utviklet de et system for bloting.

Utover høsten satt folk på fjelltoppene og fulgte med på at sola ble gradvis ble borte.

– I desember var spenningen stor. Men da sola kom stadig høyere på himmelen i januar, kunne festen og feiringen begynne. Da var det juleblot. Alle ble bedt inn og det ble hengt opp julenek. Den tradisjonen har overlevd fram til i dag, sier Bøe.

Også de døde fikk være med på festen.

– Det var viktig at de var fornøyde. De kunne hevne seg dersom ikke de levende holdt orden på gården de hadde arvet fra forfedrene.

Det var flere ritualer knyttet til juleblotet. Det ble gjerne slaktet en bukk, og det var ikke uvanlig å lage en maske av hodet.

– Folk ble skikkelig redde når det kom en person i bukkeham og banket på døren din. Da tok de det de hadde av søtsaker eller mjød og ga bukken. Det var den eneste måte å få ondskapen vekk fra gården din. Dette er en parallell til julebukkene som går rundt i romjula og vil ha søtsaker, sier Bøe.

Gleðileg jól

Ordet jul er historisk en felles nordisk betegnelse på den norrøne midtvinterfesten. I Danmark sier de Glædelig jul, i Finland Hyvää joulua, på Island Gleðileg jól og på svensk og norsk sier vi God jul.

– Jól er en gammel germansk betegnelse på månefasen i den mørkeste tiden på året. Betydningen kjenner vi ikke, men vi vet sikkert at det har ikke noe med ordet hjul å gjøre, sier professor Øystein Vangsnes, i nordisk språkvitenskap ved Norges arktiske universitetet.

Man har ikke funnet ord som er i slekt med jul i andre indoeuropeiske språk.

– Ordet kan være lånt inn frå finsk-ugrisk – for eksempel frå samisk – altså at det ikke har gått den andre veien fra norrønt til samisk og finsk. Det er et litt vilt forslag, og jeg kan ikke dokumentere det fullgodt, sier han til NRK.

Myten om Oskoreia eller Åsgårdsreia er knyttet til den gammelgermanske forestillingen om en rasende hær som ble sluppet løs mellom jule- og nyttårshelga. Et annet navn er derfor Joleskreia eller på samisk joulogadze.

Overlevde i 1000 år

Det var først etter kristningen av Norge at jula ble en kristen høytid. Men i motsetning til andre europeiske land, som bruker betegnelser på jul som er knyttet til Jesu fødsel, overlevde jóla i de nordiske landene.

– Man vet ikke om det ble gjort forsøk på å bytte ut jól med andre «kristne» betegnelser i Norden men det er sannsynlig at man prøvde det hos oss også. For eksempel fikk midtsommerblotet betegnelsen St. Hans eller jonsok, av Jónsvaka, sier Vangsnes.

– Skålte for jomfru Maria

Språkforsker Tor Erik Jenstad ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU sier at dagens juletradisjoner er en salig blanding av hedensk, romersk og kristne tradisjoner.

– At såpass mange av disse tradisjonene overlevde, tyder på at de sto sterkt i befolkningen. Folk gikk over fra å skåle for Tor og Odin til å skåle for Jesus og jomfru Maria, men skikkene forble de samme.

Jenstad nevner også Lussinatta – årets lengste og farligste og natt. Denne natta kunne den uhyggelige vetten Lussi komme med sitt trollfølge i «lussiferda» eller «lussireia».

– Lussinatta er natta før Luciadagen, da en messe ble holdt til minne om den katolske og ortodokse helgenen sankta Lucia. Her er den norrøne og kristne tradisjonen blandet sammen.

Takker for lyset og sola

Vikingmuseet på Borg i Lofoten er bygd opp rundt funn fra vikingtiden. Under utgravningenen på 1980-tallet avdekket man det største huset som hittil er funnet fra vikingtiden, både i Norge og i Europa. Langhuset er rekonstruert i full størrelse, hele 83 meter langt.

Husfrue Kjersti Skaufeldt, som er arrangementsansvarlig på Lofotr, serverer kveldens gjester lam, byggrynsstuing, vikingbrød, og rotfrukt og mjød.

– Dette er gudenes festdrikk. Sterk og god slik at du skal komme i kontakt med gudene.

Imens ber høvdingen om hjelp fra guden Odin.

– Odin, hjelp oss, slik at blotet blir godt! Solsida er på hell og det gamle året dør. Det nye året må fødes inn på ny. Volva, vis oss din magi, og si oss hva du ser.

– Jeg ser venner fra nær og fjern, oppe i himmelen, jeg ser en rød sol reise seg i øst, og dere vil alle få de tegnene dere søker.