Mener nedgang i klimautslipp skyldes 8 år med Høyre-politikk: – Freidig, mener MDG

Det er Høyres klimapolitiske talsperson Nikolai Astrup som i sosiale medier oppsummerer klimafasiten etter åtte år med Erna Solberg som statsminister.

Tallene er basert på en oversikt fra Statistisk sentralbyrå over årlig utslipp i Norge.

– Det er et godt steg i riktig retning at utslippene gikk ned med 9 prosent på Høyres vakt, og at utslippene fortsatte å gå ned også etter pandemien. Fasiten er nesten fire ganger større utslippskutt enn under de rødgrønne. Til tross for stor vekst både i antall innbyggere og i den norske økonomien, sier Astrup.

Videre lister han opp sju klimatiltak som Høyre fikk gjennomført i regjering.

Men verken klimaforskere eller politiske motstandere vil skrive under på at det er Høyre-politikk som har fått ned utslippene.

– De utslippene som gikk ned under Solberg var mye på tross av Høyre, ikke på grunn av, sier stortingsrepresentant Une Bastholm i Miljøpartiet De grønne.

Hun viser til at Sverige kuttet utslippene 14 prosent i samme periode, mens Danmark kuttet 25 prosent.

– At Høyre skryter av 9 prosent utslippskutt i løpet av åtte år forteller mye om hvor lave klimaambisjoner Høyre har, sier Bastholm.

Cicero: – Et komplekst bilde

Klimaforsker Jan Ivar Korsbakken i Cicero Senter for klimaforskning, forklarer at mye av nedgangen skyldes andre faktorer enn politikk.

– Bildet er såpass komplekst at det blir meningsløst å se på utviklingen i de samlede utslippene og si at det skyldtes det ene eller det andre. Mange av dem har ingenting med Høyres eller andres politikk å gjøre.

Tvert imot er det for tidlig å sammenfatte miljøeffekten av Solberg-regjeringens politikk, sier Korsbakken.

– Vanligvis tar det tid før politiske virkemidler får full effekt. De fleste av Høyres tiltak er ikke særlig relevante for utslippsreduksjonen fra 2013 til 2021.

I årene 2013 til 2018 gikk de samlede utslippene i Norge ikke ned, ifølge Korsbakken.

– Hele utslippsfallet fant sted i 2019, 2020 og 2021. Utslippene falt imidlertid nesten like mye fra 2018 til 2019 som fra 2019 til 2020, så det er ikke bare pandemien som spiller inn.

Det kraftigste fallet, som tilsvarer 30 prosent av den samlede utslippsreduksjonen fra 2013-2021, skjedde i olje- og gassindustrien.

Størstedelen av nedgangen skyldtes at gassanlegget på Melkøya var stengt etter en brann.

– Det hadde selvsagt ingenting med klimapolitikk å gjøre, sier Korsbakken.

Men noen grep Solberg-regjeringen gjorde i sin regjeringstid har hatt effekt, ifølge Cicero.

Blant annet nevner Korsbakken elektrifisering på sokkelen.

– «Johan Sverdrup» har hatt landstrøm fra begynnelsen av. Her kan Høyres klimapolitikk i perioden ha spilt en viss rolle.

Andre utslippsverstinger er biltrafikk, flytrafikk og oppvarming.

Biltrafikk står for drøyt 25 prosent av den samlede reduksjonen i utslipp i Solberg-perioden.

– Dette skyldtes en blanding av biodrivstoff, flere elbiler og pandemien, sannsynligvis i omtrent den rekkefølgen, sier Korsbakken.

Rundt 15 prosent utslippsfallet skyldes lavere utslipp fra oppvarming i husholdninger og næringsbygg.

– Mye av dette fallet skyldes forbudet mot bruk av olje til bygningsvarme, som trådte i kraft i 2020. Forbudet ble vedtatt i 2017, og er sannsynligvis en politikk som Solberg-regjeringen kan ta æren for.

Knapt 10 prosent av utslippsfallet kommer fra innenriks luftfart mellom 2019 og 2020.

– Dette er antakelig det klareste eksempelet på et fall som skyldes COVID-pandemien, og bare den, ifølge klimaforsker Jan Ivar Korsbakken.

Nikolai Astrup sier han er klar over at det tar tid før man ser full effekt av politikken som er ført.

– Men Høyre er langt fra ferdige. Vi vil gjerne fortsette jobben med å omstille alle deler av samfunnet fra fossilt til fornybart.

MDG: – Freidig

Une Bastholm i Miljøpartiet De grønne (MDG) sier til NRK at hun synes det er freidig av Høyre å prøve å ta æren for utslippsreduksjoner som hun mener skyldes helt andre ting enn Høyres politikk.

– Utslippskuttene under Erna Solberg gikk ikke i nærheten av raskt nok til å nå målet om å redusere utslippene med 50 til 55 prosent innen 2030, som var Solberg-regjeringens mål, sier hun.

Ifølge Bastholm gikk utslippene i 2020 først og fremst ned på grunn av koronapandemien. Utslippene i 2021 gikk ned fordi LNG-anlegget på Melkøya var stengt.

– Et annet år så vi kutt i utslipp fra transporten fordi man satte krav om å blande inn mer palmeolje i diesel, som vi vet fører til hogst av regnskog. Det gir en samlet økning i utslipp på global basis, selv om det pynter på det norske klimaregnskapet, sier hun.

Og legger til:

– Den gradvise opptrappingen av CO2-avgiften som Høyre skryter av gjennomførte de jo aldri, fordi de ventet helt til det året de skulle gå av med å foreslå det. Det var bra når det kom, men var alvorlig forsinket og kuttet altså i seg selv null utslipp under Solberg-regjeringens tid.

Nikolai Astrup peker på at klimameldingen partiet fremmet til Stortinget vil legge grunnlaget for vesentlig større kutt fremover.

– Hvis vi skal nå målene i 2030 er det spesielt tre ting som blir viktige: Kraft, kapital og kompetanse, sier Astrup og nevner at kraftbransjen har lagt kraftprosjekter for flere titalls milliarder på is på grunn av regjeringens politikk.

– Vindkraftbransjen melder om at vindkraftverk kan gå konkurs. Samtidig øker regjeringen beskatningen kraftig for norske bedrifter, noe som svekker arbeidet med det grønne skiftet.