Historisk få dødsfall i Norge

– Det er stille for tiden.

Inntrykket av et rolig år blir bekreftet av Vanja Grønhaug hos Bodin Gravferd i Bodø.

– Vi har hatt en nedgang i antall dødsfall på 18 prosent i vårt distrikt, forteller hun.

– Vet du hvorfor?

– Jeg vet ikke nøyaktig hvorfor det er sånn. Men vi lever sunnere og dermed lenger. Dessuten var det ikke noe stort influensautbrudd i vinter.

Det er fortsatt noen dager igjen av 2014. Men tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antall dødsfall i Norge er historisk lavt.

Hvis trenden fortsetter vil det i år dø cirka 40.000 mennesker i Norge. Så lave tall har det ikke vært siden slutten av 70-tallet. Og tallet er 1000 færre enn i fjor og cirka 4500 færre enn i 1991.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Også hos Jølstad Begravelsesbyrå, med kontorer over hele landet, har det vært rolig.

– Det har vært færre dødsfall enn på lenge. De første månedene av året, hvor det vanligvis dør flest på grunn av kulde og influensa, var det spesielt stille, sier administrerende direktør, Jan Willy Løken.

Usikker

Løken forteller at trenden faktisk er den samme i andre nordeuropeiske land. Men noe konkret svar på hvorfor det har dødd færre i år enn i fjor, har heller ikke han.

– Hva som er den direkte årsaken er jeg usikker på. Men sist gang Statistisk sentralbyrå kom med befolkningstall nevnte de at noe av nedgangen skyldes røykeloven som ble innført i 2004. En annen forklaring kan være at da den ilske influensaen truet for noen år siden, så ble det iverksatt en del hygienetiltak. Det var rett og slett folkeopplysning, hvor myndighetene ba folk om å vaske hendene sine. Og økt fokus på hygiene gjør at folk lever sunnere og lenger. Det kan være en liten del av forklaringen.

For et stort byrå som Jølstad merkes det når dødstallene synker.

– Vi blir ikke nødt til å si opp folk, men dette er en bransje for store deler av utgiftene er knyttet opp til arbeidsstokken. Så det kan være at ubesatte stillinger blir stående tomme lenger enn normalt.

Små barnekull

Men de helsemessige forklaringene utgjør uansett bare en liten del av det store bildet.

– Folk lever lenger, levealderen øker for hvert år og vi blir flere, men det er ikke den viktigste årsaken til at det er stille hos begravelsesbyråene, sier seniorrådgiver og forfatter Espen Søbye.

– Den virkelig årsaken er de små barnekullene på 1920-tallet og utover 30-tallet, forklarer Søbye som har skrevet boken «Folkemengdens bevegelse 1735–2014».

I 1935 ble det for eksempel bare født cirka 40.000 barn i Norge. Og det er disse kullene som nå når den forventede levealder på omkring 80 år.

– Det er færre folk som statistisk skal dø, og der er årsaken, forteller Søbye.

70.000 barn i 1946

Men det vil ikke fortsette å være stille i all fremtid. Fra 2025 vil verden se ganske annerledes ut.

– I 1946 ble det født 70.000 barn i Norge. Det er et en ganske formidabel økning fra 1935. Det er tydelig at fremtidstroen var stor etter krigens slutt, sier Søbye.

Og det vil få sin helt naturlige konsekvens.

– Når det barnekullet nærmer seg gjennomsnittlig levealder vil begravelsesbyråene få mye å gjøre og kistefabrikkene må sette i gang å produsere, konkluderer Søbye.