Ann Jorid har hatt basalcellekreft i 40 år – nå skal kreftsyke i hele landet få samme tilbud

NRK har fortalt om Vanja Sommerseth fra Bø i Vesterålen som måtte betale 50.-60.000 kroner fra egen lomme for å fjerne kreft fra nesen med en spesiell type kirurgi – i København.

Operasjonstilbude hun fikk i Norge hadde ført til at mer av hennes friske nese ville blitt fjernet. Ved Mohs kirurgi – tar man bort mindre friskt vev, og det er liten fare for spredning.

Men den tilbys kun ved hudavdelingen på Rikshospitalet i Oslo. Og de tar kun imot pasienter fra Helse Sør-Øst. Deres begrunnelse for det er kapasitesproblemer.

Vanjas historie er ikke unik.

Ann Jorid Urdshals fra Stokmarknes i Vesterålen har levd med kreft på nesen i snart 40 år.

Hun forteller at hun er blitt operert hele ni ganger ved sykehus på Stokmarknes, Tromsø og Narvik. Uten at hun er kreftfri.

De senere årene har kreften blitt mer og mer aggressiv.

Fikk også avslag

– Den blomstrer som bare juling, og for første gang er det faktisk smertefullt. Det har ikke den sykdommen vært før, forteller Urdshals til NRK.

Kreften dukker opp, om og om igjen.

– Legene jeg har vært i kontakt med i forbindelse med dette sier at de ikke har vært ute for at denne krefttypen har vært så aggressiv.

På tross av at kreften ble mer aggressiv fikk Ann Jorid angivelig avslag på søknaden om Mohs kirurgi på Rikshospitalet.

Skuffet over behandlingen

Ann Jorid forteller at hun ikke var klar over Mohs Kirurgi før i de senere årene, og er svært skuffet over at hun aldri har fått tilbud om denne behandlingen.

Operasjonene har blitt mange, og Ann Jorid forteller at hun er i ferd med å miste oversikten over hvor mange sykehusinnleggelser det har blitt.

Selv om hun er positiv til at Helse Sør-Øst åpner for at flere kan få tilbud om Mohs kirurgi, er hun usikker på om det vil hjelpe henne.

– Jeg lurer på om jeg har både alderen imot meg og at jeg bor i Nord-Norge.

– Jeg hadde mer enn gjerne tatt imot det tilbudet hvis jeg fikk det. Akkurat nå så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre rett og slett.

Hun håper likevel at helsevesenet tar en ordentlig oppvask og får fortgang på prosessen.

– Det må skje noe fort, før det blir enda vondere og mer omfattende enn det allerede er i dag. Ta oss på alvor, ber hun.

– Det kan ikke bli bedre

Sykdommen Vanja Sommerseth og Ann Jorid Urdshals ble rammet av er den hyppigst forekommende av alle kreftformer.

Ut fra sammenlignbare tall er det snakk om opp mot 35.000 nye tilfeller av basalcellekreft årlig, ifølge fagmiljøene.

Sommerseth skryter veldig av Mohs kirurgi – som fjerner mindre av nesen, enn hva vanlig tradisjonell kirurgi gjør.

– Det er helt fantastisk. Det kan ikke bli bedre. Dette burde prioriteres for dem som har størst behov, ikke hvor man bor i landet.

Behandlingen er ikke spesielt teknisk krevende.

Men den er ressurskrevende.

Hudleger, patologer, bioingeniører og sykepleiere må være på plass.

Dette er også kjernen i hvorfor så få pasienter får tilbud om behandlingen.

Ønsker å ta nasjonalt ansvar

I dag er det kun Rikshospitalet i Oslo som tilbyr operasjonen. Men nå ser det ut til å bli ei endring.

Flere har reagert på praksisen. Helsedirektoratet mener at det prinsipielt er et problem at det er forskjellig helsetilbud etter hvor du bor i landet. Det samme gjør Pasient- og brukerombudet.

Nå snur Helse Sør-Øst.

– Hvis de andre regionene ikke ønsker å etablere dette tilbudet for sine pasienter vil Helse Sør-Øst RHF ta initiativ til at det etableres en nasjonal behandlingstjeneste, skriver Jan Frich, viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF i en e-post til NRK.

Han forklarer at pasienter fra alle regioner i utgangspunktet vurderes likt.

Men hvis utfordringer med kapasiteten gjør at man står i fare for å ikke oppfylle ansvaret man har for egne innbyggere må de ta grep. Innbyggere i egen region skal prioriteres. Det er det som er bakgrunnen for praksis.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) er klokkeklar.

– Det som er viktigst for meg er å være veldig tydelig på at man skal ha lik rett til behandling. Man har én spesialisthelsetjeneste i Norge. Det er helseministeren som er eier av de regionale helseforetakene, og i slike tilfeller må man sørge for at tilbudet bygges opp i hver helseregion eller at en helseregion tar imot pasienter for andre.

– Hva er din reaksjon på at pasienter utenfor Helse Sør-Øst har blitt avvist i 10 år på grunn av manglende kapasitet?

– Det er en veldig viktig verdi og rettighet at man skal ha lik tilgang til behandling i Norge. Når det kommer nye virksomme behandlingsmetoder skal de bli tilgjengelig til alle, uansett hvor du bor og hvilke ressurser du har. For meg som helseminister er det min klare forventning til helseregionene.

Hun er glad for at Helse Sør-Øst nå vil starte en prosess for å ta et nasjonalt ansvar.

Fikk ros for å dele sin historie

Vanja Sommerseth er overveldet over responsen hun har fått etter at hun fortalte om sin opplevelse.

– Jeg har fått masse meldinger og telefoner fra fortvilte folk som har hatt basalcellekreft. Folk syns det er veldig urettferdig som det fungerer nå. Alle er enig med meg om at dette må endres på.

– Det er noen som har fått påvist basalcellekreft nå nettopp. Ei fikk sjokk da hun så meg på dagsrevyen og tenkte om det kunne bli slik med henne.

– Så er det noen som har tatt kontakt som har hatt mange operasjoner, og ikke visste om metoden. Mest av alt har jeg fått positive reaksjoner på at jeg tar kampen for flere.

Rettelse 20/5, 09:15: NRK skrev først at Helse Sør-Øst vil ta ansvar for et nasjonalt tilbud. Dette er endret til at Helse Sør-Øst tar initiativ til at dette blir et nasjonalt behandlingstilbud. De ønsker å presisere at hvem som får dette ansvaret er opp til helsemyndighetene å avgjøre.