Reagerer på tilbudet til kreftpasienter: – Veldig urettferdig for de som bor langt vekk

Hvor du bor, skal ikke ha noe å si for hvilket helsetilbud du får.

Men det gjør det.

Og det er et problem, medgir divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet.

NRK omtalte nylig Vanja Sommerseth fra Bø i Vesterålen som måtte betale 50.-60.000 kroner fra egen lomme for å fjerne kreft fra nesen – i København.

Jo da, Vanja hadde fått tilbud om operasjon lokalt i Norge. Men den fjerner store deler av nesen.

Derfor ville hun heller ha Mohs kirurgi – som fjerner mindre av nesen.

Men den tilbys kun ved hudavdelingen på Rikshospitalet i Oslo. Og de tar kun imot pasienter fra Helse Sør-Øst.

Vanja fikk derfor ikke helsetilbudet hun ønsket fordi hun bor på «feil sted».

Kreftparadokset

Vanligste formen for hudkreft – tilbud kun på Rikshospitalet

Avdelingsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet er enig i at det prinsipielt er et problem at det er forskjellig helsetilbud etter hvor du bor i landet.

For egentlig skal du selv kunne velge hvor du vil behandles.

Dette heter fritt behandlingsvalg.

Det er også dette som er det vanligste; at pasienter reiser på tvers av regioner og mottar behandling i andre regioner enn der de bor.

Men ikke for Vanja Sommerseth.

Og hun er ikke alene: I Sverige øker basalcellekreft med to til 5 prosent hvert år.

Norge har ikke egne tall. Men ut fra sammenlignbare tall, er det snakk om opp mot 35.000 nye tilfeller av basalcellekreft årlig.

Dette er den vanligste formen for hudkreft.

– Dette er en vanlig sykdom, så det er fullt mulig å spørre seg om et slikt tilbud bør gis andre steder, sier Torgersen til NRK.

Likevel bestemmer altså postnummeret ditt hvilken behandling du får.

– Intensjonen med fritt behandlingsvalg forsvinner

Pasient- og brukerombudet mener at befolkningen som prinsipp skal tilgang til likeverdige helsetjenester uavhengig av postnummer. Slik loven sier.

Jannicke Bruvik, nasjonal talsperson for Pasient- og brukerombudet, mener at størrelsen på fagmiljøene er med på å skape geografiske forskjeller i helsetilbudet.

– Det er veldig flott at vi har de store fagmiljøene, og så er det veldig urettferdig for de som bor langt vekk fra disse fagmiljøene, som ikke får tilgang på de samme tjenestene, sier Jannicke Bruvik.

Videre mener Bruvik at tilbudet hver enkelt får tilgang til ikke bør baseres på bostedsadressen.

Selv om fritt behandlingsvalg betyr at pasienter selv kan velge behandlingssted i spesialisthelsetjenesten, skal de ulike regionene likevel prioritere innbyggere i egen region foran andre.

Men fordi regionene er så ulike, blir det skjevfordeling av faktiske tilbud.

– Da blir det i praksis forskjellsbehandling.

Mener Rikshospitalet kan avvise pasienter

Helsedirektoratet mener Rikshospitalet kan avvise pasienter, men at flere ting kan vurderes for et mer rettferdig tilbud.

– Man kan spørre seg om det ikke bør utvides i de enkelte regionene, eller opprette en nasjonal behandlingstjeneste ved ett sykehus. Da vil alle pasientene ha samme tilbud ved ett foretak, sier Torgersen.

– Hvorfor kan Rikshospitalet avvise pasienter som Vanja Sommerseth?

– På grunn av lovbestemmelser i spesialisthelsetjenesteloven, svarer Torgersen.

– Hvorfor skal ikke pasient- og brukerrettighetsloven gjelde her?

– Fordi i akkurat dette tilfellet virker spesialisthelsetjenesteloven spesifikt. Pasient- og brukerrettighetsloven er mer overordnet.

Torgersen sier at fritt sykehusvalg inngis i de aller fleste tilfeller, og at hvert sykehus har rett til å avvise pasienter.

– Det er en rett man har, så har sykehusene mulighetene til å avgrense dette sett ut ifra kapasitetsutfordringer.

Likevel finnes det mange eksempler på at retten til fritt behandlingsvalg ikke innvilges.

Så hvor reell er loven for fritt behandlingsvalg?

– Hvis man ser på hvor mange pasienter som faktisk får det innvilget, er retten i aller høyeste grad reel. De regionale helseforetakene tilstreber å ta imot de fleste pasienter. Men i enkelte tilfeller må pasienter avvises.

Sykdommen Vanja ble rammet av er den hyppigst forekommende av alle kreftformer.

Krefttypen registreres ikke i Norge slik som annen kreft gjør – men det blir den i Sverige.

Ut fra sammenlignbare tall er det snakk om opp mot 35.000 nye tilfeller av basalcellekreft årlig, ifølge fagmiljøene.

Tallene fra vårt naboland tyder dessuten på at omfanget er økende.

– Alle har tilbud, men flere ønsker seg Mohs kirurgi. Det er en vanlig sykdom. Det er fullt mulig å spørre seg om et slikt tilbud burde gis andre steder.

Johan Torgersen er tydelig på at det ikke er opp til Helsedirektoratet å avgjøre behandlingsmetode.

– Det er opp til de regionale helseforetakene selv å bestemme. Det er de som bestemmer behandlingsmetoder.

Torgersen forstår reaksjonene, men mener at dersom Rikshospitalet ikke har tilstrekkelig med kapasitet har de rett til å avgrense tilbudet.

– Hva er beskjeden din til en pasient som får kreft på nesen?

– Jeg vil oppfordre pasientene til å benytte seg av de søknadsadgangene de har. Ønsker man behandling i annen region enn egen, søk om det.

Har du et tips?

Har du synspunkter om denne saken, eller kanskje et tips fra ditt eget møte med helsevesenet? Da hører jeg gjerne fra deg!

Monica White Martinsen

Journalist

Send meg en e-post