Harrytur i Hattfjelldal

Vi møter Kim André Skei (24) på rådhuset i Hattfjelldal. Han er leder for Senterungdommen i Sør-Helgeland. I dag skal han bli med oss på noe litt utradisjonelt for en senterpartirepresentant, nemlig såkalt harryhandel over svenskegrensa, nærmere bestemt på Hemavan.

Vi kjører litt ut fra sentrum (som stort sett består av en dagligvarehandel, en restaurant og rådhuset) og stopper ved et gult hus. Der plukker vi opp August Sjøvoll (20). Han ihuga medlem av Rød Ungdom, og skal også være med på gutteshopping.

Vilde og jeg håper de skal krangle litt, men de er perlevenner.

Uunngåelig

August vokste opp i Hattfjelldal. Kim kom flyttende hit for fire år sida, men er Hattfjelldal-patriot så det holder.

De har møtt hverandre et par ganger før, i politisk kontekst, men her sitter de i bilen på harrytur og snakker om lokale fiskevann og bygdekino som om de skulle kjent hverandre siden tidenes morgen. Men hva tenker de om harryhandling?

– Jeg har et avslappet forhold til harryhandling, forteller August. Han mener det er uunngåelig at folk fra regionen tar seg en harrytur i ny og ne.
– Jeg vil ikke kalle det harryhandel heller, fortsetter han.
– Er det din daglige handletur? spør Kim med en smil.
– Hæ? Nei, men folk drar ikke dit daglig. Det er jo det som er greia, svarer August seriøst.
– Ja… ukentlig.
– Jaja, men dersom du drar en gang i uka er det jo ikke problematisk.
– Nei, det spørs jo hva du handler, og hvor mye du handler.
– Ja, ikke sant.

Kebabbuffet

Framme i Hemavan går vi inn på det relativt nye kjøpesenteret de har der. Politkerne har en felles favorittkafé de bruker å gå på. Det var kebabbuffet der, men til Augusts store fortvilelse stengte dem i samme øyeblikk som vi fant et bord. Det ble rekesmørbrød og baguette på dem i stedet.

– Men du August. Hvis vi finner noen handduker her – blir du med å bade på vei tilbake? spør Kim.

August tenker seg litt om.
– Ja, svarer han, og rekker sin kollega handa.
– Den er god, ler Kim og trykker sin “røde” venn.
For som August så treffende sier: Et nordnorsk bad svir jo bare de ti første minuttene.

Så er vi kommet til handlinga. Harryturens store høydepunkt. Øyeblikket alle har ventet på.

August og Kim er noen morsomme typer – passe vanlige, passe sære. Men det viste seg at de ikke var så harry. Det mest harry de kjøpte, var én boks snus. Ellers gikk det stort sett i bønner, en krabbe-leke, litt svensk godis og selvsagt hver sin handduk.
De har jo selvsagt tenkt gjennom all politikken som er bak det kjente handlefenomenet (du vil for eksempel ikke kjøpe svensk ost når du harryhandler med en fra Sp – just sayin’). Men tilbaketuren ble likevel litt harry, for da satte Kim på Åge Aleksandersen på full guffe, og begge to sang med så det hørtes helt til Malmö, det er jeg sikker på.

Og så fikk de seg jo et lite bad mellom skuringene.

Kim on fire

Men de unge engasjerte lot seg ikke kjøle ned av et kaldt bad, for den siste turen tilbake var Kim on fire:
– Jeg snakker veldig ofte med folk som er uenig i ting, forteller han.
– De vil ha ting annerledes. Få ting gjort. Så spør jeg dem: Hva stemte du, da? Eller: Har du stemt? "Nei, jeg har ikke stemt." Du må jo stemme for å klare å gjøre noe med det du vil!

Han mener det ikke har noe for seg bare å sitte og ha mange sterke meninger om saker og ting, og ikke bruke stemmeretten.
– For stemmeretten er din måte å påvirke lokalsamfunnet rundt deg på. Prøv å finne ut hvilket parti du "hører hjemme hos", eller stem blankt.
Å dra på harrytur med representanter fra Rødt og Senterpartiet var altså en opplevelse.

Selve handlingen var ikke så harry, men de veide opp for det med allsang, bading, røverhistorier og politiske words of wisdom.

Over og ut fra Hattfjelldal for denne gang.

(P.S.: Hattfjelldal er den mest velluktende kommunen ever. Og de ansatte på rådhuset var meget elskverdige.)