Greenpeace vil aksjonere mot norsk oljevirksomhet i Barentshavet

Miljøorganisasjonen Greenpeace slikker sårene etter at skipet «Arctic Sunrise» ble bordet av væpnede soldater fra den russiske kystvakten torsdag.

– Vi håper det ikke blir mer fekting med våpen. Våpenbruken fra soldatene skremte oss. Men det hindrer oss ikke i å aksjonere der vi mener det er nødvendig, sier Truls Gullowsen til NRK.no.

Aktivister fra Greenpeace gikk denne uka om bord i oljeplattformen «Prirazlomnaja» tilhørende olje- og gassgiganten Gazprom, for å demonstrere mot selskapets prøveboring. Russiske spesialstyrker svarte med å borde Greenpeace-skipet «Arctic Sunrise» med maskinpistoler og pågripe 30 miljøaktivister.

Minner om atomprøve-protest i Stillehavet

Leder Truls Gullowsen i Greenpeace Norge nøler ikke med å sammenlikne det som skjedde i Barentshavet med det som skjedde i 1997 da Greenpeace-skipet «Rainbow Warrior» ble senket av franske spesialstyrker under en demonstrasjon mot franske atomprøvesprenginger i Stillehavet.

– Den gangen seilte vi inn i forbudt område til vanvittige reaksjoner fra franske myndigheter og kommandosoldater, som flere ganger bordet skipene våre og pekte på Greenpeace som nasjonalfiende av Frankrike. Det kuliminerte med bombingen av Greenpeaces flaggskip «Rainbow Warrior», som ble senket av franske spesialsoldater ved kai i Auckland i New Zealand, forteller Gullowsen til NRK.no.

Skremt av russerne

Greenpeace har definert kampen mot rovfiske og oljeleting i det nordlige Barentshav som organisasjonens viktigste, og Gullowsen sier dette omfatter hele det internasjonale apparatet til miljøorganisasjonen.

• Les også: Greenpeace kan bli siktet for terrorisme

– Vi håper vi ikke aksjonene våre i Arktis skal få samme utfall som i Stillehavet på 1990-tallet. Men vi ser at vår kamp for å beskytte Arktis er noe av det samme. Vi ser hvordan russiske myndigheter med spesialsoldater forsvarer oljeselskapenes rett til å bore i ekstremt sårbare områder i Arktis på noe tilvarende måte som Frankrike den gangen forsøkte å forsvare sine rettigheter til å sprenge atombomber i Stillehavet, sier Gullowsen.

Arktis neste

Arktis er en av de siste uberørte områdene på kloden, og Greenpeace mener det er her mye av framtidas miljøkamp vil stå.

– Oljeselskapene utnytter klimaendringenes smelting av sjøis til en ny runde grisk profittjakt på ressurser som planeten ikke har råd til at vi utvinner og brenne. Dette skjer i områder som er så sårbare at selv et lite uhell vil kunne få katastrofale konsekvenser. Arktis forener klimadiskusjonen. Dette er kampen for å beskytte noen av de siste nokså uberørte områdene på kloden, sier Gullowsen.

Følger med norsk aktivitet

Han sier at organisasjonen følger nøye med rundt det som skjer i den norske delen av Barentshavet.

– Oljevirksomheten forflytter seg stadig lenger mot nord – også på norsk sokkel. De nordligste feltene i Hoop-området nær Bjørnøya er spesielt sårbare. Her vil et oljesøl lett kunne treffe iskanten hvor man ikke har noen muligheter for å rydde opp.

• Les også:
• Les også:

Lengst nord

I årene sok kommer setter Statoil kursen mot nord, til den nordligste lisensen som noen gang er tildelt på norsk sokkel. Tett inn mot sokkelen på Svalbard, på 74 grader nord i Hoop-området, skal prospektene Apollo og Atlantis bores.

Disse boringene er grunnere enn de fleste boringene på norsk sokkel. Boremålet i Hoop-området er satt til 600 meter.

– Denne boringen er planlagt i isfylte farvann. Det er fullstendig uakseptabelt. Vi håper norske og andre politikere tar til vett og setter grenser mot oljeindustriens råkjør. Hvis de ikke gjør det kommer vi til å fortsette å synliggjøre hvem som er problemet, og hva som må gjøres. Nemlig å beskytte Arktis mot både uvettig oljeboring, sier Gullowsen.

– Gjennomføres på sikker måte

Presseltalsmann Bård Glad Pedersen i Statoil sier at selskapet har omfattende erfaring i Barentshavet.

– Vi har boret 90 letebrønner i den norske delen av Barentshavet. Området Greenpeace sikter til ligger i et isfritt område. Det er norske myndigheter som har åpnet området. Det har de gjort fordi en boring kan gjennomføres på en sikker måte, sier han til NRK.no.