Fra i dag har EU fjernet regelen. Dermed er det igjen fritt fram for krumme agurker i butikkhyllene.
Jeg husker ennå at jeg som liten på 1970-tallet kunne gå i butikken og forundre meg over at agurkene hadde mange forunderlige fasonger. De var tidvis ikke bare krumme men faktisk rett og slett vokst i en krøll. Også gulrøttene og potetene hadde ofte mange fornøyelige former. Men så en gang utpå 1980-tallet fikk det en brå slutt.
Etter hvert ble det lengre og lengre mellom hver gang jeg traff på en krum agurk, eller merkelig utseende potet eller gulrot i butikken. Og til slutt var det så godt som helt slutt.
Ettersom jeg vokste opp ble jeg klar over hvorfor: Det var EF, som det den gangen het, som hadde laget nok en regel: Agurkene som ble lagt ut for salg i butikkene kunne ikke være krumme. Næringsmiddelindustrien hadde sagt sitt, den krevde rette agurker for å kunne lage standard maskiner som kunne prosessere standard agurker og andre grønnsaker.
EU-hull i hodet
Under den siste EU-debatten, i forkant av avstemningen om Norge skulle bli med i EU eller ikke i 1994, var temaet krumme agurker ofte fremhevet som ett av de kanskje dummeste EU-direktivene. Når EU kunne bestemme at agurker - som jo er naturlig krumme av vekst - ikke kunne være det, ja så måtte jo det bety at hele institusjonen var på bærtur, ble det hevdet fra flere hold. Nå, femten år senere har altså EU tatt til vett. Fra i morgen får igjen agurkene lov å være krumme når de ligger og frister i butikkhyllene, ja faktisk kan de ha all verdens forunderlige fasonger. Og ikke nok med det, det samme går for en hel rekke andre frukt og grønnsaker.
Galskap å kaste mat på dynga
Bakgrunnen er at EU kommisjonen lenge har arbeidet med å forenkle landbruksreglene. Dessuten har det presset seg fram et krav om at man må slutte å dumpe tonnevis med frukt og grønnsaker på søppeldynga, skriver EU-kommisjonen i en pressemelding.
- Det er meningsløst å kaste friske og gode produkter, bare fordi de har feil størrelse og form, sier Mariann Fischer Boel i en kommentar i pressemeldingen. Hun er landbruks- og regionalutviklingskommisær i EU-kommisjonen.
De siste tiårene har EU-bøndene dumpet tonnevis, ja trolig titusenvis av tonn, med frukt og grønt, bare fordi de har en feil eller mangel i form av feil form eller størrelse.
- Dette er et håndfast bevis for at EU-kommisjonen arbeider målbevisst med å forenkle regelverket og fjerne unødvendige byråkratiske regler. Det er jo totalt unødvendig med regler for slike produkter på EU-nivå. Det bør heller være opptil matvareindustrien selv å lage regler for hva slags produkter de vil kjøpe fra produsentene, fastslår Boel.
Men helt fritt er det ikke
Men, ingen regel uten unntak, for helt fritt fram blir det ikke. EU-kommisjonen vil fortsatt opprettholde standarder på størrelse og fasong på de ti typene frukt og grønt som utgjør 75 prosent av EU-handelen innen kategorien frukt og grønt, skriver kommisjonen. Derfor vil det fortsatt gjelde standarder som regulerer form og størrelse for følgende produkter: epler, citrus frukter, kiwi, salat, fersken, nektariner, pærer, jordbær, paprika, vindruer og tomater. Men, også her kan medlemslandene åpne for at også varer som ikke samsvarer med EU-kravene kan selges fritt i butikkene - forutsatt at de merkes som B-vare, skriver EU-kommisjonen.
