NRK Meny
Normal

Fra hemmelig agent til Kon-Tiki-oppdager

De møttes i den iskalde polarnatta på Finnmarksvidda i 1944. Når Thor Heyerdal to år senere skriver brev til krigshelten Torstein Raaby for å spørre om han ville være radiotelegrafist til Kon-Tiki-ekspedisjonen kommer svaret med iltelegram. «Deltar Torstein.»

Torstein Raaby fra bygda Dverberg på Andøy i Nordland var hemmelig agent, deltok i senkingen det tyske slagskipet «Tirpitz» og fikk krigskorset med sverd for sin innsats. Men mest kjent er han som Thor Heyerdahls radiotelegrafist på Kon-Tiki-ferden i 1947.

Thor Heyerdahl med en modell av Kon-Tiki.

Thor Heyerdahl med en modell av Kon-Tiki.

Foto: Børretzen, Sverre A. / SCANPIX

Torstein Raaby

Torstein Raaby ble hedret med flere høye utmerkelser for sin innsats under krigen.

Foto: Forsvaret
Torstein Raaby mottok Krigskorset for sin innsats under andre verdenskrig

Torstein Raaby mottok Krigskorset for sin innsats under andre verdenskrig

Foto: Forsvaret
Kon Tiki
Byste av Torstein Raaby

Bysten av krigshelten og eventyreren Torstein Raaby står på Dverberg i Andøy.

Foto: Idar Nilssen
– Torstein Raaby var en av tre nordmenn som var med på Kon Tiki-ekspedisjonen, og det var ikke tilfeldig. Han og Thor Heyerdahl møttes i Finnmark under annen verdenskrig, og ble gode venner, sier Idar Nilssen i Andøy historielag.

Spente på filmen

Samfunnshuset på Dverberg i Andøy har fått verdenspremiere på storfilmen om Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ferd 24. august. Da er Torstein Raabys familie selvsagt på plass.

– Jeg er mest spent på om de har klart å portrettere Torstein slik han virkelig var. Han levde et spennende liv og sto bak mange militære bragder, men familien husker først og fremst hans store hjertelag og hans smittende latter, sier svigerinnen Anne-Marie Raaby (80) til NRK.no.

Og det er akkurat slik oppdageren Thor Heyerdahl også husket radiotelegrafisten sin.

– Skjegget og pelskledd

Det kommer fram i minneordet som Thor Heyerdahl skrev da Raaby døde i 1964.

– Jeg traff ham i bitende kulde under nordlyset på Finnmarksvidda siste krigsvinteren. Han hadde sittet i skjul bak tyskernes linjer med sin vesle radio og sendt sine viktige meldinger til England. (...) Vi lærte å kjenne den godmodige, uredde mannen som kunne le i enhver situasjon, som kunne spre glede, munterhet og optimisme rundt seg så det riktig varmet innvendig og vinternatten ble lys og lystig.

Tostein Raaby var kjent for å alltid ha en munter historie på lur, og historieforetellingen er også noe Heyerdahl skriver om:

– En glemmer aldri Torstein Raaby når en har sett ham sitte vindblåst, skjegget og pelskledd med sigarett i munnviken og en lystig historie på leppene, mens han hamret på sin morsenøkkel for å få avsted sine meldinger som intet i verden ville skremme ham fra å trumfe igjennom eteren.

Svarte med telegram

Da Thor Heyerdahl to år senere oppholdt seg i Washington og jaktet på mannskap til Kon-Tiki-ekspedisjonen, skrev han brev til sin gamle krigskamerat. Han spurte om Raaby kunne tenke seg å bli med på en balsaflåte som skulle drive over Stillehavet.

Svaret fra Dverberg kom med iltelegram:

– Jeg behøvde ikke vente på svar. Det kom straks telegram: «Deltar Torstein», skrev Heyerdahl i minneordet.

Da Thor Heyerdahl la ut på sin Kon-Tiki-ekspedisjon over Stillehavet 28. april 1947 var ekspedisjonens mål å bekrefte teorien hans om at søramerikanere i oldtiden kan ha befolket øyene i Stillehavet. 101 dager og 8.000 kilometer senere ble flåten skylt i land på Raroia-revet langt inne i Polynesia.

– Hadde midnattsolen i seg

Om Raabys innsats ombord på Kon-Tiki er Heyerdahl full av lovord.

– (...) Han hamret på morsenøkkelen med latter på leppene og en sigarett i munnviken mens passaten rusket i hår og skjegg, og bølgene plasket rundt hans våte batterier i et hjørne av en flytende bambushytte. (...) Torstein sviktet aldri sin oppgave. Der Torstein Raaby oppholdt seg, var det morsomt å være. Der var ingenting trist, leit eller farlig. Med latter og mot kunne han flytte håpløshetens berg. Han hadde midnattssolen i seg og øste varme og glede av den for alle som kom i hans vei.

  • Les hele minneordet vennen Thor Heyerdahl skrev da Torstein Raaby døde i 1964

Fikk slangemakrell i soveposen

Torstein Raaby

Slangemakrellen Gempylus ble sett av mennesker for første gang da den hoppet opp i Torsteins Raabys sovepose.

Foto: Kon-Tiki museet

Det finnes få offentlige kilder hvor Torsteins Raabys meritter er nevnt. Han har ikke skrevet noen bok om sine bedrifter og snakket nødig om det han hadde opplevd.

Lokalhistoriker Idar Nilssen i Andøy historielag forteller at i den Oscar-vinnende dokumentarfilmen «Kon-Tiki» fra 1950 er Torstein Raaby en sentral figur.

– Han var radiotelegrafist under svært vanskelige forhold. I filmen ser vi han sittende i skvalpende sjø og sender morsesignaler, sier Nilssen.

Thor Heyerdahl skrev sirlig ned alt som skjedde om bord Kon-Tiki. En dag opplevde mannskapet på seks noe ingen hadde sett før.

Torstein Raaby sover som vanlig i døråpningen, og plutselig skvetter han til.

Noe vått, kaldt og tungt treffer ham i ansiktet og hissig bukter og kveiler seg.

Ifølge Nettavisen som har fått tillatelse til å gjengi innhold fra Heyerdahl dagbok kan vi lese at mannskapet våkner av levenet og Herman Watzinger får tak i vesenet.

I lyset av en oljelampe får de se en stor, slangeaktig fisk. Den var nesten en meter lang, med store, svarte øyne og en diger kjøttetende munn med fem knivskarpe tenner som stikker ut sammen med de øvrige, vanlige tennene.

Svensken Bengt Danielsson våkner også, stirrer på fisken, og uttaler «Næ, sådana fiskar finnes inte!». Deretter sovner han igjen.

Raabys humør og hans evne til aldri å se mørkt på ting hjalp nok på samholdet ombord på flåten.

– Under et dramatisk forlis havnet flåten på et korallrev. Da skal Heyerdahl ha imitert Raaby, og sagt på klingende nordlandsk: – Nå får dokk pinadø be, dokk som har nån å be til, forteller Nilssen.

Kongen av Jan Mayen

Torstein Raaby, nr to fra venstre, på "brakka" på Jan Mayen.

PÅ BRAKKA PÅ JAN MAYEN: Torstein Raaby, nr to fra venstre, på brakka på Jan Mayen. Bildet er tatt av John Svenning som var sammen med Raaby på Jan Mayen i 1960. De øvrige på bildet er f.v.: Finn Jensen som var sjef for den meterologiske stasjonen, han var bosatt Oslo senere. På den andre siden av Torstein: Erik Herje, tekniker Loran-A, bosatt Hitra. Eskeland helt til høyre var ingeniør på anleggsiden.

Foto: Bildet er gjengitt med tillatelse av John Svenning

Etter Kon Tiki-ferden hvilte ikke Torstein Raaby på laurbærene. I 1959 påtok ingeniøren Raaby seg to måneders tjeneste på Jan Mayen. Han ble der i to sesonger år og fikk tilnavnet «Kongen av Jan Mayen».

Han var sterkt engasjert som prosjektleder i den forestående utbygging av Decca navigasjonssytem i Norge.

Skulle likvidere nazist

Andøygutten Torstein Pettersen Raaby ble født på Dverberg i Andøy i 1919. Fra han var liten gutt skal han ha vært eventyrlysten og svært skoleflink.

– Han gikk ut av realskolen som beste elev og fikk stipend slik at han kunne reise til Frrankrike hvor han tok eksamen på frank gymnas. Han gikk også på skole i Tyskland og snakket begge språk flytende, forteller svigerinnen Anne-Marie Raaby til NRK.no.

Da han kom hjem til Norge gikk han inn i Forsvaret, hvor han ble radiotelegrafist, ingeniør og avanserte til Secret Intelligence Service-agent under andre verdenskrig. I 1943 fikk han i oppdrag å reise til Lyon i Frankrike for å likvidere den tyske barnemorderen Barby, som tok livet av jødiske barn.

Men før oppdraget var utført, ble Raaby kalt tilbake til England.

I juni 1943 begynte han treningen hos SIS og ble i september samme år sendt til Alta. Han skulle ut på viktigere oppdrag – som ledet fram til senkningen av det tyske slagskipet «Tirpitz» utenfor Tromsø 12. november 1944.

I statsråd 25. august 1944 ble Raabys hedret med Krigskorset med sverd. Diplomet fikk påskriften «For fremragende innsats for Norges sak i forbindelse med hemmelig militær etterretningsvirksomhet.» I tillegg mottok han Destinguised Service Order (DSO), Kings Medal of Courage og Croix De Guerre.

Døde under Nordpol-ekspedisjon

Fra filmen Kon-Tiki

HAIANGREP: «Kon-Tiki» har spesialeffekter til 17 millioner kroner.

Krigshelten og oppdageren fikk et tragisk endelikt på vei til Nordpolen.

Raaby var prosjektleder for utbyggingen av Decca-navigasjonssystemet i Norge på Jan Mayen da han bestemte seg for å bli med eventyreren Bjørn Staib på hans polarekspedisjon i 1964. I mars startet ekspedisjonen fra Alert på Ellesmere Island.

Under ekspedisjonen dør Torstein Raaby av et hjerteanfall – bare 44 år gammel.

– Han hadde hatt en kontorjobb i flere år, og hadde ikke kondisjon til å legge ut på en så strabasiøs ferd. Men var det ett ord som ikke eksisterte i Torsteins vokabular, så var det nei. Det ble en svært strabasiøs tur. Som sambandssjef hadde han ansvar for generatoren, og denne måtte sveives for hånd. Påkjenningene ble nok for harde for ham, sier Raabys svigerinne Anne-Marie Raaby.

Staib måtte reddes ut av isen, og fikk massiv kritikk i norsk presse for «å leke Fridtjof Nansen».

Båren med Raaby ble fløyet med et amerikansk militærfly fra den canadiske basen Alert til Thule, og derfra hjem til Norge og Dverberg på Andøya, der han ble gravlagt.

– Det var tragisk at han døde så tidlig. Men minnet om han står sterkt. Han sørget alltid for å starte dagen med å gi alle rundt seg en grunn til å le. Det er en god medisin vi alle bør ta med oss, sier Raaby.

Video Trailer Kon-Tiki

Trailer Kon-Tiki