Hopp til innhold

Professor: Heyerdahls teorier var trolig riktig

Nyere gentester viser enda flere spor etter amerikanske indianere på Påskeøya. Dette kan være bevis for at Heyerdahls teorier var sanne.

Thor Heyerdahl på Påskeøya.

Thor Heyerdahls teorier om Polynesia og Påskeøya kan vise seg å være korrekte, ifølge professor. Her er han på Påskeøya i 1998.

Foto: Snare, Knut / SCANPIX

Thor Heyerdahl klamret seg fast til sin balsatreflåte, Kon-Tiki, i omtrent 7000 kilometer for å bevise at Polynesia kunne ha blitt kolonisert av søramerikanske indianere og ikke via Asia, som allmenheten lenge trodde.

Til tross for den 101 dagers lange turen, blant hai og vanskelige værforhold, klarte ikke nordmannen å overbevise det vitenskaplige samfunnet, skriver The Telegraph.

Nå, hele 64 år etter ekspedisjonen, har nyere forskning vist at Heyerdahl hadde delvis rett i sine antagelser.

I kontakt med amerikanere

Et forskerteam har testet genetisk materiale av etterkommerne av de opprinnelige øyboerne, og fant DNA som bare kunne stamme fra innfødte amerikanere.

Det betyr at de avsidesliggende øyene, inkludert Påskeøya, trolig ble kolonisert av europeere etter at lokalbefolkningen hadde vært i kontakt med folk fra Sør-Amerika.

De polynesiske øyene er noen av de mest avsidesliggende øyene i verden. De er lokalisert tusenvis av kilometer vest for Sør-Amerika.

Artikkelen fortsetter under bildet

Kon-Tiki

Thor Heyerdahl Kon-tiki-ferd gikk fra Peru til Polynesia.

Foto: scanpix, AP / Scanpix/AP

Støtter Heyerdahl

Den opprinnelige teorien har alltid vært at Polynesia ble kolonisert via Asia for omtrent 5500 år siden. Teorien ble støttet av arkeologiske og genetiske studier.

Heyerdahl lanserte senere lignende teorier for Påskeøya, som han gjorde for de polynesiske øyene.

Nå har derimot professor Erik Thorsby ved Universitetet i Oslo funnet klare bevis som støtter Heyerdahls hypotese.

– Vi fant, for første gang i våre undersøkelser, tidlige genetiske spor etter amerikanske indianere på Påskeøya. Og de kom sannsynligvis dit før europeerne oppdaget øya i 1722, sier han til forskning.no.

Blandet med amerikansk arvestoff

Erik Thorsby, professor i immunologi ved Universitet i Oslo.

Erik Thorsby, professor i immunologi ved Universitet i Oslo, tror Heyerdahls hypoteser var delvis sanne.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Thorsby og medarbeiderne hans gjorde de første gentestene i blodprøver tatt i 1971. De fleste av blodprøvene var fra en storfamilie som kunne følges tilbake i fire generasjoner. Noen av dem hadde gener som tidligere bare er funnet blant amerikanske indianere.

Han har blant annet påvist en såkalt overkrysning av deler av genene hos noen av de undersøkte personene. Deler av arvestoff med polynesisk avstamning er blandet med arvestoff fra Amerika.

– Slike overkrysninger er svært sjeldne. Det betyr at jo lenger vi strekker tidsrommet bakover, desto mer sannsynlig er det at de vil skje, sier Thorsby.

Genetisk kodenøkkel

Thorsby og hans medarbeidere har analysert deler av arvestoffet til det som kalles Human Leukocyte Antigen (HLA). Disse genene koder for viktige deler av kroppens forsvarssystem.

Enklere forklart lager de proteiner som hjelper kroppen med å skille mellom egne celler og fremmede celler, for eksempel bakterier som kan gi sykdommer.

Hele dette knippet av HLA-gener blir dermed en unik kode, som kan identifisere slektskap mellom befolkningsgrupper.

– Mange nye holdepunkter

De nye gentestene som Thorsby gjennomførte i 2008, påviste også gener fra amerikanske indianere. Men denne gangen var ikke de frivillige deltakerne i slekt.

– Dermed kan vi ikke føre slektslinjen bakover. Til gjengjeld har vi fått ytterligere holdepunkter for at gener fra det amerikanske fastland ikke bare finnes i en familie, sier Thorsby til forskning.no.

– Det er nå mange holdepunkter for at polynesere seilte til Sør-Amerika før Columbus kom dit, kanskje så tidlig som på 1200-tallet, sier Thorsby.

Nå som filmen om Kon-Tiki-ekspedisjonen skal spilles inn, synes Thorsby det er hyggelig å kunne vise til disse funnene.




AKTUELT NÅ