Forskerne oppdaget tabbe – nå er det lov å fange kysttorsk likevel

Det finnes én sikker metode for å skille skrei og kysttorsk fra hverandre – øresteinen til fisken.

Ved hjelp av den kan forskerne anslå hvor store bestander det er av både skrei og kysttorsk. Det er helt avgjørende for hva slags råd forskerne gir.

Etter at årets forskningstokt var ferdig så det ikke bra ut for kysttorsken. Bestanden var så liten at forskerne anbefalte at det ikke skulle fiskes etter kysttorsk i nord.

Men så oppdaget de en liten feil som kan ha fått store konsekvenser, sier forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet, Geir Huse.

– Vi har klassifisert en del av torsken til å være skrei når det egentlig viste seg at det var kysttorsk. Det har fått en ganske stor konsekvens, i og med at vi vurderte bestanden til å være under den kritiske verdien, til at den nå er over.

Kan påvirke miljømerke

Det er aldri bra å gjøre feil, sier Huse, men at kysttorsken har en sterkere bestand, er i det minste positivt.

– Det er aldri bra å gjøre feil, men når det er sagt er det er alltid viktig å oppdage det og rette det opp. Det er også gledelig at bestanden er større enn vi vurderte den til i sommer.

Les også: Får ny kunnskap fra en hundre år gammel stein i fiskens øre

Tidligere i år ble det klart at skreien mistet det høyt ansette miljømerket til MSC.

Dette er ikke fordi at skreien selv er truet eller blir overfisket. Men nettopp på grunn av at det forekommer bifangst av kysttorsk, som var klassifisert som kritisk truet.

Dette gjelder kun torsk som er fanget langt inntil 12 nautiske mil fra land, siden det er her bestanden av kysttorsk blir ansett som lav.

Det at kysttorsken ikke er så truet som først antatt, gjør at begrunnelsen til MSC i teorien kan falle sammen.

– Det vil også kunne få konsekvenser for sertifiseringen, men det må MSC uttale seg om, sier Huse, og legger til at funnene ikke vil få konsekvenser for neste års fiske.

Har mye å si for fiskerne

Tor Bjørklund Larsen er seniorrådgiver i Norges Fiskarlag, og sier at det er bra at forskerne retter opp feilene deres. Om det har noe å si, vites ikke nå.

– Jeg vet ikke om det er nok til å gi et endret utfall på sertifikatstatusen på kysttorsken, men det er vi nødt til å få Det Norske Veritas til å se på det.

– Har dere vært borti lignende feil?

– Jeg vet at det har vært flere feil av denne typen uten at jeg kommer på konkrete tilfeller. Men i ethvert system hvor mennesker er involvert, så kan det forekomme.

Larsen sier at det nå pågår en bredere evaluering av kysttorsken. At denne korrigeringen kommer, er et positivt signal.

– Det har ganske mye å si for fiskerne. I dag er kysttorsken et hinder for at de som fisker innenfor 12 nautiske mil fra kysten, får benytte seg av et internasjonalt brukt miljøsertifikat som kan ha innvirkning på prisen de leverer.