Får ny kunnskap fra en hundre år gammel stein i fiskens øre

Lofottorsk som ble fiska for over 90 år siden gir nå havforskere ny kunnskap om hvordan klimaendringene påvirker den.

En otolitt, også kalt ørestein fra en torsk.

I over hundre år har det vært vanlig å ta prøver av fiskens ørestein for å finne ut hvor gammel fisken er. Med fire tusen av disse er det også mulig å se hvordan bestanden har utviklet seg over tid.

Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet

Siden starten av 1900-tallet har norske havforskere samlet på torskens otolitter. Også kjent som øresteiner.

Den lille, hvite klumpen kan fortelle mye. For eksempel hvor gammel fisken er, hvor mye den har vokst i året og hvilken bestand den tilhører.

Nå har Havforskningsinstituttet tatt for seg øresteiner fra 4000 torsk. De er fisket i Lofoten mellom 1933–2015.

De eldste fiskene de har sett på var født i 1924.

Målet har vært å se på hvordan bestanden har utviklet seg over tid.

– Vi ville sammenligne torskens biologi over tid opp mot klimaendringer, fiskeri og beiteforhold. Vi kan nærmest spå fremtiden ved å se på hvordan endringer i miljøet har påvirket bestanden i fortiden, sier Côme Denechaud.

Han er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen og hovedforfatter av studien.

Doktorgradsstudent ved Havforskningsinstituttet, Côme Denechaud.

Doktorgradsstudent ved Havforskningsinstituttet (HI), Côme Denechaud. Han er del av et internasjonalt forskningsprosjekt finansiert av det islandske forskningsinstituttet. Til daglig jobber han i forskningsgruppen for bunnfisk ved HI.

Foto: RUNAR BJØRKVIK MÆLAND / HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Tre hovedfunn

Forskningen hittil har gitt tre hovedfunn:

  1. Et varmere vann har på én måte vært positivt for torsken fordi det har gitt mer mat til nå.
  2. Samtidig sørger mer torsk for mer konkurranse. Dermed blir det igjen mindre mat. I tillegg gjør varmere vann at andre arter som torsken spiser ikke overlever.
  3. På 90-tallet var det en stor nedgang i bestandsveksten. Dette kobles til endringer i klimaet hvor en kald periode ble avveksla av en varm periode. Noen bestander kollapset, andre vokste.

Millioner av øresteiner

Øresteinene forskerne har sett på er godt bevarte i Havforskningsinstituttets otolittarkiv. Der ligger flere millioner otolitter som er samlet inn fra 1906 og til i dag.

Ifølge Denechaud kan årringene i fiskens ørestein sammenlignes med årringene til et tre.

Forskerne laget et tverrsnitt av øresteinene med en snittemaskin med diamantblad. Ved å telle årringene finner de alderen til fisken.

– I tillegg kan avstanden fra en ring til den neste vise fiskens årlige vekst, sier studenten.

Tverrsnitt av en otolitt fra en åtte år gammel hanntorsk som ble fanget i 1956.

Tverrsnitt av en otolitt fra en åtte år gammel hanntorsk som ble fanget i 1956. De svarte prikkene viser hvor forskerne har målt avstanden mellom ringene for å se hvor mye torskens har vokst fra et år til det neste.

Foto: Havforskningsintituttet

Ringene kan også fortelle noe om fisken har vokst sakte på grunn av lite tilgang til mat, for eksempel.

Totalt har forskerne gjort over 30.000 målinger.

Mye kobles til klimaendringer

Det finnes flere millioner øresteiner i Havforskningsinstituttets otolittarkiv. Arkivar Sigmund Grønnevik leter frem en av pappeskene med øresteiner.

Det finnes flere millioner øresteiner i Havforskningsinstituttets otolittarkiv. Arkivar Sigmund Grønnevik leter frem en av pappeskene med øresteiner.

Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet
Torske-otolitter fra arkivet i Bergen.

Torske-otolitter fra arkivet i Bergen.

Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet
Fra Havforskningsinstituttets otolittarkiv i Bergen.

Øresteinene er i stor grad fra torsk, hyse og sei.

Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet
Øresteinene er sortert i esker og papirposer merket med sted og dato fra når prøvene ble tatt.

Øresteinene er sortert i esker og papirposer merket med sted og dato fra når prøvene ble tatt.

Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet
Pose med ørestein fra torsk.

Hver ørestein puttes i en egen pose.

Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet
Tomme tobakksbokser ble gjerne brukt til å oppbevare øresteiner fra torsk.

Arkivar Sigmund Grønnevik har funnet mange interessante oppbevaringsmetoder. Her viser han frem to gamle tobakkbokser fra Petterøe’s og J.L Tidemand.

Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet

Hva er det som avgjør om torsk vokser mye eller lite?

Sentralt her er temperaturen i havet, klima, fangststatistikk. Så vel som bestandene av torsk, makrell og lodde.

– Vi målte mange otolitter. Hver ring i steinen ble koblet til ett år og til én fisk. Med det kunne vi lage store modeller som forklarer hvordan ringene endret seg i takt med omgivelsene rundt, forklarer Denechaud.

Dette kan gi verdifull kunnskap om hvordan bestanden påvirkes av miljøforhold og menneskelig aktivitet.

– Resulattene viser at torskebestanden har opplevd mange endringer de siste hundre år som kan kobles til endringer i klima, fiskebestander og fisking.

Det sier forskningssjef for bunnfisk, Jane Aanestad Godiksen.

– Informasjonen gjør at vi forstår bedre hvordan fisk tilpasser seg endringene i miljøet. Det kan hjelpe bedre å forutsi konsekvensene av fremtidige endringer.

Jane Aanestad Godiksen

Forskningssjef Jane Aanestad Godiksen ved Havforskningsinstituttet.

Foto: Privat

Kunnskap for fremtiden

Arkivet med øresteiner blir nå ryddet og digitalisert. Dermed blir det enklere for forskere å bruke det i fremtiden.

Hun forteller at de ofte mangler langsiktige data. Men med otolittene kan forskere gå langt tilbake i tid.

– Det er viktig å studere fortiden for å vite mer om fremtiden. Nå kan vi så uendelig mye mer nå enn man kunne da man begynte å samle otolitter.

Otolittene endrer seg ikke over tid dersom de oppbevares på riktig måte.

– Det som ble fanget opp i otolitten da en fisk var tre år i 1923 kan bli undersøkt i dag – og om hundre år.

Forsker Côme Denechaud studerer øresteiner fra torsk.

Forsker Côme Denechaud studerer øresteiner fra torsk.

Foto: Runar Bjørkvik Mæland / Havforskningsinstituttet