Får ny kunnskap fra en hundre år gammel stein i fiskens øre

Siden starten av 1900-tallet har norske havforskere samlet på torskens otolitter. Også kjent som øresteiner.

Den lille, hvite klumpen kan fortelle mye. For eksempel hvor gammel fisken er, hvor mye den har vokst i året og hvilken bestand den tilhører.

Nå har Havforskningsinstituttet tatt for seg øresteiner fra 4000 torsk. De er fisket i Lofoten mellom 1933–2015.

De eldste fiskene de har sett på var født i 1924.

Målet har vært å se på hvordan bestanden har utviklet seg over tid.

– Vi ville sammenligne torskens biologi over tid opp mot klimaendringer, fiskeri og beiteforhold. Vi kan nærmest spå fremtiden ved å se på hvordan endringer i miljøet har påvirket bestanden i fortiden, sier Côme Denechaud.

Han er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen og hovedforfatter av studien.

Tre hovedfunn

Forskningen hittil har gitt tre hovedfunn:

1. Et varmere vann har på én måte vært positivt for torsken fordi det har gitt mer mat til nå.
2. Samtidig sørger mer torsk for mer konkurranse. Dermed blir det igjen mindre mat. I tillegg gjør varmere vann at andre arter som torsken spiser ikke overlever.
3. På 90-tallet var det en stor nedgang i bestandsveksten. Dette kobles til endringer i klimaet hvor en kald periode ble avveksla av en varm periode. Noen bestander kollapset, andre vokste.

Millioner av øresteiner

Øresteinene forskerne har sett på er godt bevarte i Havforskningsinstituttets otolittarkiv. Der ligger flere millioner otolitter som er samlet inn fra 1906 og til i dag.

Ifølge Denechaud kan årringene i fiskens ørestein sammenlignes med årringene til et tre.

Forskerne laget et tverrsnitt av øresteinene med en snittemaskin med diamantblad. Ved å telle årringene finner de alderen til fisken.

– I tillegg kan avstanden fra en ring til den neste vise fiskens årlige vekst, sier studenten.

Ringene kan også fortelle noe om fisken har vokst sakte på grunn av lite tilgang til mat, for eksempel.

Totalt har forskerne gjort over 30.000 målinger.

Mye kobles til klimaendringer

Hva er det som avgjør om torsk vokser mye eller lite?

Sentralt her er temperaturen i havet, klima, fangststatistikk. Så vel som bestandene av torsk, makrell og lodde.

– Vi målte mange otolitter. Hver ring i steinen ble koblet til ett år og til én fisk. Med det kunne vi lage store modeller som forklarer hvordan ringene endret seg i takt med omgivelsene rundt, forklarer Denechaud.

Dette kan gi verdifull kunnskap om hvordan bestanden påvirkes av miljøforhold og menneskelig aktivitet.

– Resulattene viser at torskebestanden har opplevd mange endringer de siste hundre år som kan kobles til endringer i klima, fiskebestander og fisking.

Det sier forskningssjef for bunnfisk, Jane Aanestad Godiksen.

– Informasjonen gjør at vi forstår bedre hvordan fisk tilpasser seg endringene i miljøet. Det kan hjelpe bedre å forutsi konsekvensene av fremtidige endringer.

Kunnskap for fremtiden

Arkivet med øresteiner blir nå ryddet og digitalisert. Dermed blir det enklere for forskere å bruke det i fremtiden.

Hun forteller at de ofte mangler langsiktige data. Men med otolittene kan forskere gå langt tilbake i tid.

– Det er viktig å studere fortiden for å vite mer om fremtiden. Nå kan vi så uendelig mye mer nå enn man kunne da man begynte å samle otolitter.

Otolittene endrer seg ikke over tid dersom de oppbevares på riktig måte.

– Det som ble fanget opp i otolitten da en fisk var tre år i 1923 kan bli undersøkt i dag – og om hundre år.