– Vi har fått nok niser til prosjektet vårt. Derfor stanser vi innsamlinga av dyr som har blitt tatt som bifangst, sier havforsker Ulf Lindstrøm i en artikkel på Havforskningsinstituttets hjemmesider.
Han , men fra 15. oktober sier de nei takk.
– Det var litt overraskende hvor mye det kom inn. Jeg trodde ikke det skulle gå så fort, sier Lindstrøm til NRK.
Nisa er en av våre vanligste småhvalarter, den er fredet, men ikke en truet art. Nå vil forskerne ha svar på det de ikke vet om den norske og mer klumpete fetteren til delfinen.
Har fått inn mest fra Lofoten, Vesterålen og Troms
De vil blant annet vite hvordan nisen blir påvirket av miljøgifter og hvordan de påvirker og blir påvirket av endringer i økosystemet. Blant annet ønsker de å vite mer om hvor mye og hva nisen spiser.
– Det er levert bortimot 70 niser fra Rogaland i sør til Vest-Finnmark i nord. Mesteparten av dem kommer fra Lofoten, Vesterålen og Troms. Nå skal dyrene opparbeides i laboratoriet, det vil si vi skal ta mage-, blod- og vevsprøver, sjekke alderen og gjøre en del andre undersøkelser, sier Lindstrøm.
3000 niser blir fisket hvert år
I tillegg er det viktig for dem å finne ut hvor mange dyr som blir fanget, og hvordan vi kan unngå det.
– Amerikanerne har gått inn for en boikott av fiskeprodukter der det er en større innblanding av sjøpattedyr i bifangst, vi må derfor dokumentere hvor mye som blir fanget, det er rundt 3000 dyr i året, og sette i gang tiltak for å hindre at sjøpattedyr blir fanget, sier Lindstrøm.
Nå roser han fiskerne som er med på å bidra til å dokumentere hvor mye som blir tatt. Men hva som er årsaken til at mesteparten av nisene som er fanget kommer fra Lofoten og Vesterålen vet han ikke sikkert.
– Det kan være to ting, det er mye nise i området og det kan være at fiskerne har lest artikkelen og fått med seg at vi lovte en dusør. Men jeg tror det gjenspeiler at det er noen kjerneområder med mer nise, avslutter Lindstrøm.
