Forsker om oljetillatelser i Arktis: – «Høl i huet»

Nytt kart viser hvordan en rekke oljetillatelser kan befinne seg i et særlig sårbart område av Arktis. Nå krever miljøbevegelsen at regjeringa stanser planlagt oljeaktivitet. Men det vil de ikke.

The shadow of NASA's P-3 aircraft is seen over an iceberg on a May 8, 2017 flight supporting NASA's

Skyggen av et NASA P-3-fly på forskningstokt ses over et isfjell på Grønland.

Foto: NASA

Den såkalte iskantsonen er et særlig verdifullt område i Arktis.

Det er her havisen tynnes ut og går over til åpent hav.

Ingrid Lomelde

KRITISK: Miljøpolitisk leder i WWF, Ingrid Lomelde

Foto: Ivan Tostrup

Her skjer en viktig oppblomstring av alger om våren, og her lever hoppekreps og andre organismer som anses som viktige for det marine økosystemet.

– Dette er et område i det sørlige Barentshavet hvor det biologiske mangfoldet er spesielt sårbart, sier Ingrid Lomelde.

Hun er miljøpolitisk leder i WWF.

Denne regjeringen lytter sjeldent eller aldri til miljøfaglige råd. Særlig i oljepolitikken. Vi ser at det samme har skjedd i diskusjonen om iskanten.

Nye råd klare

Bakgrunnen er en debatt som har pågått i høst.

En debatt om akkurat denne iskanten. Hvor skal grensa gå?

Spørsmålet er viktig, for grensa sier noe om hvor man kan får lete etter olje og gass.

I regjeringsplattformen for 2019 står det nemlig at man ikke vil åpne for petroleumsvirksomhet ved iskanten.

hoppekrepsen C. hyperboreus

SÅRBAR: Hoppekrepsen C. hyperboreus er én av artene man finner i Arktis. Arten er sårbar for oljeforurensning.

Foto: Wikimedia Commons

Når iskanten skal defineres, har regjeringa sagt at de vil høre på de faglige anbefalingene fra Faglig forum. Dette er en rådgivende gruppe som ledes av Miljødirektoratet.

Men disse rådene har ifølge WWF latt vente på seg.

– Det som har skjedd i 2019 er at rådene fra Faglig forum har blitt klare. Og rådet er klart: Grensa bør gå mye lenger sør enn det som er tilfelle i dag.

– Nå forventer vi at regjeringa ikke bryter med sin egen regjeringsplattform og viljen til flertallet på Stortinget, og legger grensa lenger sør.

Sjøis

Hvordan skal iskanten i Arktis defineres? Spørsmålet er viktig og har potensielt store konsekvenser for økosystemet.

Foto: Jeremy Harbeck / NASA

Sårbar natur

WWF har i høst sett på hvilke utvinningstillatelser som er gitt, som faller innenfor den nye, faglige definisjon av iskantsonen.

Den nye definisjonen trekker ifølge dem sonen så langt sør at området overlapper ni utvinningstillatelser som regjeringa allerede har gitt.

Nytt kart fra WWF

KART: Dette kartet fra WWF viser ifølge WWF hvilke utvinningstillatelser som kommer i konflikt med ny definisjon av iskanten (skravert, øverst).

Foto: WWF

– Jeg støtter rådet om å legge grensa lenger sør. Selv om konsesjonene skal være 50 kilometer unna iskanten, er det fortsatt alt for nært. Dette et sårbart økosystem, sier CICERO-forsker Maria Sand.

WWF oppgir at den gamle iskantsonen er på 563 411 kvadratkilometer. Mens den nye er på 688 963 kvadratkilometer. Altså en utvidelse tilsvarende 125 552 kvadratkilometer.

Oslo kommune er til sammenligning på 454 kvadratkilometer. Iskantsonen, etter ny definisjon, er da altså nærmere 700 ganger større enn vår egen hovedstad.

– Sjøisen smelter. Det gjør den fordi vi, gjennom fossilt brensel, har varmet opp atmosfæren vår. Skal vi da utvide og lete etter enda mer olje og gass – som vi da vet vil føre til at enda mer sjøis smelter? Det synes jeg det virker helt «høl i huet».

Maria Sand, klimaforsker ved CICERO

STØTTER NY ISGRENSE: CICERO-forsker Maria Sand.

Foto: CICERO

– Selv små utslipp i dette området vil kunne få store konsekvenser, sier Sand.

Isen endrer seg

Regjeringen skal snart legge fram en oppdatert forvaltningsplan for Barentshavet.

I den forbindelse er Ingrid Lomelde tydelige på at regjeringa ikke har annet valg enn å stanse all petroleumsaktivitet i og ved iskanten – etter ny definisjon.

Man kan ikke tillate eller innvilge tillatelser for utbygging og drift i disse områdene.

– Dette er et dynamisk område som vil endre seg over tid. Det er viktig med en grense som tar høyde for at isen beveger seg både sørover og nordover, slik at vi får vernet det mest sårbare marine økosystemet som vi har.

Vil ikke stanse oljeaktivitet

NRK har vært i kontakt med Klima- og miljødepartementet. De vil ikke kommentere saken.

– Regjeringen arbeider med en revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet, og før den er klar kan vi ikke kommentere disse spørsmålene, skriver de.

Olje- og energidepartementet svarer imidlertid på spørsmålet om hvorvidt det er aktuelt å trekke tilbake utvinningstillatelser som kommer i konflikt med ny definisjon av iskanten.

Statssekretær Rikard Gaarder Knutsen i Frp sier følgende:

– Det er ikke aktuelt å endre de plikter og rettigheter som selskapene har under tildelte utvinningstillatelser på norsk sokkel, inklusive de i Barentshavet.

MERK: Artikkelen er korrigert etter publisering. Regjeringen mener en påstand som stod i saken om at de har flyttet grensa for iskanten lenger nord for å åpne opp for ny petroleumsaktivitet, er feil.

Statssekretær Rikard Gaarder Knutsen (Frp) i Olje- og energidepartementet.

VIL IKKE TREKKE TILBAKE TILLATELSER: Statssekretær Rikard Gaarder Knutsen i Frp.

Foto: Andreas Sundby / NRK