Forlatt – men elsket

Sommeren gjennom går feriefolket til fots innover fjelløya langt vest i havet, men også blant lokalbefolkningen på Værøya er det mange som finner veien til Måstad.

Fraflyttet

Som flere andre samfunn på de mest værutsatte og særlig også veiløse plassene langs kysten, der havneforholdene attpåtil var uegnet for motorbåter, ble Måstad avfolket på 1900-tallet.

De fleste sulet opp midt på 50-tallet, med politisk oppbakking og penger i flyttestøtte fra Staten. Men den på Måstad siste ble værende igjen helt til utpå 1970-tallet.

Selv om fisket var viktigst også her, og husdyr og gårdsdrift var nødvendig, var også fangst av lundefugl i fjellene et kjærkommet mattilskudd. Fangsten skjedde oppi bratte ura med bruk av en spesialisert lundehund, som navnet røper røttene til: Mostadhunden.

150 innbyggere

På det meste bodde 150 mennesker på Måstad. Og en del av bygningene i det engang så livskraftige værret, tok flere av de som flyttet vekk med seg på ferden. Men flere sto igjen, og noen av disse er tatt vare på og restaurerte av etterkommere til måstadværinger, eller andre nye eiere.

- Særegen historie

- Jeg håper stedet blir tatt vare på en måte som viser hva det har vært. Måstad er et særpreget sted med en særegen historie, og turen utover fra selve Værøy er en naturopplevelse uten sidestykke, sier Lill Eilertsen, kultursekretær i Værøy.

HØR: På tur til Måstad. Reporter: Billy Jacobsen

- Måstad har sin plass både i kulturen og reiselivet, og jeg håper flest mulig ser seg anledning til å ta denne turen.

Båt til Måstad

- Alternativ til fotturen er båt. Det arbeides med å få til oppsatte båtturer i sommersesongen, eller iallfall få til ei ordning med bestilte turer, sier Eilertsen.