Kattene skremmer bort ærfuglen, og setter dermed en flere hundre år gammel tradisjon i fare. Tradisjonen går ut på at folk på mange av øyene i Nordland lager hus til ærfugl, og siden sanker den kostbare dunen som fuglen legger igjen. Men kattene skremmer fuglen bort fra husene, og dermed blir det ingen dun i husene som røkterne har bygd.
BØR FÅ FRED: Ærfuglen er nå fredet.
Foto: Hermann Aasnes MindrumEivind Hansen på Selvær på Helgelandskysten har i sommer hatt besøk av 110 hekkende ærfuglpar som han har bygget små hus til. Til gjengjeld får han altså sanke fuglens dun som kan selges videre for en god pris.
- Det er en artig tradisjon som også er blitt en hobby, sier han.
Men katteeiere som lar kjæledyrene gå fritt er blitt et problem for Hansen.
- Kattene dreper riktignok ikke fuglen, men skremmer den bort. Og da kommer den heller ikke tilbake, sier Hansen, som også har prøvd å ta opp problemet med katteierene - uten hell.
Gunnar Rofstad, seksjonsleder hos Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nordland, har fått brev fra flere ærfugloppdrettere i Nordland som opplever det samme problemet.
Ærfuglen er nå fredet, og dunsanking er stort sett opphørt, med få unntak. Disse må bevares, mener Fylkesmannen i Nordland.
Foto: Kjartan Trana / NRKVar vanlig før
Nå ønsker han at Direktoratet for Naturforvaltning vurderer båndtvang for katter i hekkeperioden. Kattens ferdsel er i dag ikke regulert av viltloven.
- Tradisjonelt ble katter i fugleværene enten satt i bånd, eller holdt inne gjennom hekkeperioden, forklarer Rofstad, som derfor syns viltloven også kunne omfatte katt i dette tilfellet.
Sier nei
Men hos Direktoratet for Naturforvaltning minnes Per Erik Sigstad Stø i juridisk avdeling med skrekk ramaskriket fra katteeierne da det ble foreslått båndtvang i 1981, da en ny viltlov kom.
- Direktoratet har ingen planer om å gjøre båndtvang for katter til en del av viltloven, sier Sigstad Stø, som heller oppfordrer ærfugloppdretterne ta en ny prat med naboene og lokale myndigheter for å løse kattepinen.