Hopp til innhold

Frykter for flytilbudet i distriktene når fylkene tar over flyruter fra staten

Kommuner frykter at fylkene skal prioritere bort flyruter i distriktene på grunn av dårlig økonomi. Men regjeringen vil ikke øremerke pengene.

Widerøe-fly som lander.

Av de 25 kortbaneflyplassene Widerøe flyr til, er det bare tre som ikke får økonomisk drahjelp fra staten.

Foto: Widerøe

De fleste flyrutene i Norge drives kommersielt. Men for å sikre et godt flytilbud over hele landet kjøper staten transport på flyruter det er vanskelig å drive lønnsomt for selskapene.

Staten bruker 700 millioner kroner i året på disse såkalte FOT-rutene, som hovedsakelig flys i Nord-Norge og på Vestlandet.

I løpet av de neste årene skal fylkeskommunene overta ansvaret for disse flyrutene.

Nå frykter Flyplassalliansen, en gruppe politikere som kjemper for flytilbudet i distriktene, at ruter skal kuttes på grunn av dårlig økonomi hos fylkene.

– Vi er redd for at pengene skal prioriteres til andre ting. Vi har jo sett at det har blitt kuttet i fergedrift og i videregående skoler, sier varaordfører Lena Arntzen i Hadsel.

Kommunepolitikerne mener pengene må øremerkes til flyrutene, som vil si at de ikke kan brukes til andre formål.

Ordfører i Hadsel, Lena Arntzen (H) på vei ut av et Widerøe-fly.

Varaordfører i Hadsel, Lena Arntzen fra Høyre. Hun sitter også i styret i Flyplassalliansen.

Foto: Monica White Martinsen / NRK

Blir ikke øremerket

Overføringen av ansvaret for de statsfinansierte flyrutene til fylkeskommunene starter fra 1. januar 2022.

Regjeringen lover at fylkene skal få alle pengene som staten i dag bruker på rutene. Men samferdselsministeren vil ikke øremerke midlene.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide ( KrF).

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF).

Foto: Tobias P. Simonsen / NRK

– Vi ønsker at fylkene skal ha mulighet til å styre politikken på dette. Når jeg snakker med fylkespolitikere er de opptatte av at de skal ta godt vare på FOT-tilbudet og de ser frem til å overta det, sier Knut Arild Hareide.

Hareide mener det er en god og riktig løsning at fylkene får ansvar for luftfartstilbudet.

– Fylkeskommunene sitter nærmest og kan vurdere de regionale og lokale forholdene på en annen måte enn vi kan gjøre fra Oslo.

– Ønsker ikke å kutte

At pengene til flyruter som er subsidiert av staten nå går inn i den store potten bekymrer fylkesråd for transport og infrastruktur i Nordland.

– Jeg skulle ønsket at pengene ble satt av til flyruter. For da hadde det vært helt avklart hva disse pengene skal gå til, sier Bent-Joacim Bentzen.

Bent-Joacim Bentzen er fylkesråd for infrastruktur og samferdsel i Nordland fylkeskommune.

Bent-Joacim Bentzen, fylkesråd for transport og infrastruktur i Nordland.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

Tidligere i år gikk ordførere i de to største fergefylkene i landet til fergeopprør. Det skjedde etter at prisene i både Nordland og Møre og Romsdal økte kraftig.

Senest denne uka ble fylkespolitikere i Nordland møtt med kraftige protester fra folk mot kutt i båtruter på Træna på Helgeland.

Fylkeskommunen skylder på overføringene fra staten når de kutter i båtruter.

– Vi ønsker ikke å kutte i fergeruter, hurtigbåt eller noe ting, men vi har fått mindre penger. Når vi nå også får penger til flyruter er det vår oppgave å skjerme disse pengene og gjøre det beste ut av det.

Allerede fra nyttår vil Nordland fylkeskommune få ansvar for pengestøtten til helikopterruta til Værøy i Lofoten. De neste årene skal fylkeskommuner ta over ansvaret for ruter i hele landet.

– Vi skal opprettholde det tilbudet som er, og så må vi jobbe aktivt for å få flest mulig FOT-ruter slik at vi får behovet dekt, sier Bentzen.

– Kan komme reaksjoner

Transportforsker Gisle Solvoll ved Nord universitet mener kommunene ikke nødvendigvis har grunn til å frykte et dårligere tilbud.

– Men fylkeskommunen har en mindre pengesekk enn staten. Og når de må prioritere mellom ulike formål, så er det lett for at det kan bli kutt både her og der, slik vi har sett i båttilbudet. Det er nok en viss reell frykt for at tilbudet kan bli dårligere.

– Kan vi få et nytt opprør?

– Hvis det blir store rutekutt og høye priser, så er det helt klart det vil komme reaksjoner, sier Solvoll.