Hopp til innhold

Et flertall av innbyggerne vil ha et selvstendig Nord-Sverige

41 prosent av nordsvenskene sier de ønsker et selvstendig Nord-Sverige. – Mange år med utnyttelse har satt sine spor, sier samfunnsdebattanten Lotta Gröning.

Umeå

- Innbyggerne i den nordlige delen av Sverige har i lang tid følt seg utnyttet av storbyene i sør, sier samfunnsdebattanten Lotta Gröning. Her ser vi et bilde fra Umeå i Västerbotten, som er et yndet feriested for mange nordmenn.

Foto: Umeå kommune

Mens 39 prosent av innbyggerne i Nord-Sverige sier de ville stemt mot en frigjøring av Nord-Sverige, ville et flertall på 41 prosent stemt for et selvstendig Nord-Sverige.

Det kommer frem i en fersk meningsmåling det svenske nettstedet kit.se har gjort.

Målingen er gjort blant innbyggerne i de fire nordligste fylkene Västerbotten, Norrbotten, Västernorrland og Jämtland.

Blant de som vil ha et selvstendig Norrland, eller Nord-Sverige, er det fremste argumentet et ønske om å beholde inntektene fra naturressursene i regionen.

– Norrbotten huser de største naturressurserne i landet, men innbyggerne føler de får lite igjen for det, sier samfunnsdebattanten Lotta Gröning, som skriver for den svenske storavisen Expressen.

I en kronikk med tittelen: «Norrland bör göra som Skottland – kräv självständighet», tar også hun til ordet for et selvstendig Nord-Sverige.

– Stockholm stikker av med gevinsten

Lotta Gröning

Samfunnsdebattanten Lotta Gröning oppfordrer innbyggerne i nord til å kreve selvstendighet gjennom en kronikk i Expressen.

Foto: Wikipedia Commons

Den siste tiden har det rast en større debatt med utgangspunkt i at befolkningen nord i Sverige føler seg utnyttet av det mer folkerike sør.

82 prosent svarer i undersøkelsen at de mener Norrland ikke får nok igjen i forhold til hva de bidrar med med sine store naturressurser, og 63 prosent mener samfunnsutviklingen i nord går i feil retning.

«Opprøret» fikk vind i seilene da det ble kjent at det statlige kraftselskapet Vattenfall hadde planer om å kutte 40 stillinger i Jokkmokk. I etterkant har det oppstått flere grupper i sosiale medier som krever selvstendighet for Nord-Sverige.

– Staten gjør store investeringer i nord, men gevinsten fra vannkraften, skogen og gruvene plasseres i Stocholm. Samtidig er kommunene der vannkraftanleggene ligger blant de fattigste i landet, sier hun til NRK.

Hun hevder også at samiske bosetninger er truet av internasjonale selskap, at stadig mer makt sentraliseres og at politiets tilstedeværelse i nord er minimal.

– Regering og den svenske Riksdagen bryr seg ikke. De krever lojalitet til storbyene. Lokale politikere tørr ikke gjøre annet enn å adlyde, mener Gröning.

Hun tror politikerne vil gjøre det de kan for å unngå en folkeavstemning.

– Dette er et tema som skremmer dem.

Sweden Mine Protests

Det har vært flere opptøyer i forbindelse med etableringer av ulike selskap i Nord-Sverige. Her protesterer en aktivist mot etableringen av et britisk gruveselskap i Jokkmokk i 2013.

Foto: David MacDougall / Ap

Tror oppdeling av Sverige er et blindspor

Den svenske statsministeren Stefan Löfven, sier han forstår frustrasjonen blant innbyggerne, men tror ikke en oppdeling av Sverige er veien å gå.

– Jeg kan forstå at man føler sinne og at man føler seg tilsidesatt. Men å tro at vi får en opptur ved å dele opp landet mener jeg er et blindspor, sier han til kit.se.

Han oppfordrer heller til et bedre samarbeid på tvers av regionene.

– Vår regjering jobber for at hele Sverige skal ha muligheter. Vi skal samarbeide for å drive landet fremover, og da må det finnes arbeidsplasser i både Stocholm og Jokkmokk.

Stefan Löfven

Den svenske statsministeren Stefan Löfven, sier han forstår frustrasjonen blant innbyggerne, men tror ikke en oppdeling av Sverige er veien å gå.

Foto: Christine Olsson/TT / NTB scanpix