Stadig flere gjør som Julie (27): – Jeg var usikker på hva jeg ville stemme

Mens de fleste partiene merker oppgang og nedgang fra valg til valg, er det et «parti» som stadig vokser.

Over de tre siste stortingsvalg, kommunestyrevalg og fylkestingsvalg har antallet blanke stemmer økt uten unntak.

Er det en bortkastet stemmeseddel, eller en måte å vise engasjement på?

For 27 år gamle Julie føltes det mer riktig å stemme blankt enn å sitte hjemme.

11. september skal Norges befolkning stemme over hvem som skal sitte i kommunestyret og fylkestinget.

Da skal Julie Hestø Steinbakk stemme i Bodø kommune. Hun har ikke helt bestemt seg for hva hun skal stemme enda.

– Jeg tror veldig mange kanskje ikke vet hva de skal stemme på.

Ved et tidligere valg klarte hun ikke å bestemme seg, og endte opp med å levere en blank stemme.

– Jeg var usikker på hva jeg ville stemme, så derfor tenkte jeg det var viktigere å vise at man er engasjert. Så jeg stemte blankt.

Vet ikke hvem de blanke er

Litt over 38.000 mennesker stemte blankt ved fylkestingsvalget i 2019. Til sammenlikning fikk Pensjonistpartiet omtrent 32.000 stemmer.

I Innlandet fylke var det flere som stemte blankt enn det var som stemte på både KrF og Venstre.

Ved kommunestyrevalget har de blanke stemmene doblet seg i løpet av få år, og også under stortingsvalget har de blanke stemmene gått opp.

Siden 1957 har Institutt for samfunnsforskning gjennomført store spørreundersøkelser i forbindelse med stortingsvalg.

Informasjonen de har samlet inn gjør at vi kan se hvilke velgergrupper som stemmer på hvilket parti.

Det de derimot ikke kan si noe om, er hvem som står bak de blanke stemmene.

– Det er rett og slett fordi det er for få som stemmer blankt til å vite noe om dem gjennom spørreundersøkelser, sier forsker Jo Saglie.

Han mener likevel at det kan være en mulig fellesnevner.

– Hvis man ser på det å stemme som en borgerplikt, så gir det mening å stemme blankt.

– Men man kan jo spørre seg hva som er poenget med å stemme blankt, når man like gjerne kan sitte hjemme siden de blanke stemmene ikke har betydning for valgresultatet, sier Saglie.

Et signal

Forfatter og samfunnsdebattant Jan Arild Snoen mener poenget er å signalisere at man bryr seg.

– At du synes det er bra med demokrati og stemmerett, men at du ikke har funnet ditt parti eller satt deg nok inn i det.

Snoen har stemt blankt ved de to siste stortingsvalgene. Han mener ingen av partiene er gode nok.

– Jeg vil stemme på et parti som jeg føler bringer Norge i riktig retning. Det er ikke tilstrekkelig for meg å stemme på et parti som bare tar Norge i en mindre feil retning.

– Derfor stemmer jeg blankt. Det er viktig å signalisere at man ikke er likegyldige til demokratiet.

Men denne høsten skal ikke stemmeseddelen stå blank.

I hjemkommunen Oslo har Snoen funnet et parti som fortjener hans stemme.

– Det føles riktig.

– Men finner jeg ikke et parti jeg er enig nok med i ved stortingsvalget om to år, blir det nok blankt igjen.

Ønsker å vise motstand

I motsetning til Snoen, tror ikke Gry Josten Seim at hun blir å stemme på et parti denne høsten.

Hun bor i Kinn kommune på Vestlandet, og vurderer for første gang å stemme blankt.

– Det er fordi jeg ønsker å vise min motstand mot blant annet vindturbiner.

Hun mener politikerne glemmer at de har blitt valgt inn på grunn av standpunktene de har tatt, og at de mister fokus når de kommer til styret.

– Har du et annet synspunkt enn medpolitikere eller media så blir du tiet i hjel eller hakket i biter.

– Politikere må huske hvorfor de ble valgt inn. Ikke for at de skal bli en del av en saueflokk, men stå for det de ble valgt inn for. Dette må til for å gjenvinne min tillit, sier hun.

En godkjent stemme uten betydning

Selv om det har vært mulig å stemme blankt i lang tid, har det ikke vært organisert telling av de blanke stemmene før ved stortingsvalget i 2009.

I dag telles alle de blanke stemmene. Likevel blir de kastet sammen med alle stemmene på May O. Nes, Lydia Nalen, eller Kjell T. Ring.

En blank stemme er nemlig ikke en godkjent stemme.

Tidligere i år vedtok Stortinget en ny valglov som blir gyldig fra og med stortingsvalget i 2025.

Her står det at blanke stemmer bør telles som godkjente stemmer.

Men selv når de blanke stemmene skal telles som godkjente, skal de likevel ikke inngå i valgoppgjøret.

– Når blanke stemmesedler ikke inngår i valgoppgjøret så er det fordi det ikke er ønskelig med «tomme seter» i de folkevalgte organene.

Det sier Siri Dolven i Kommunal- og distriktsdepartementet.

Som et eksempel kan vi jo si at en kommune har 1000 innbyggere.

Alle innbyggerne stemmer, og 250 av disse stemmer blankt.

Dersom blanke stemmer hadde hatt noen faktisk påvirkning på valgresultatet, ville en fjerdedel av setene i kommunestyret stått tomme.

Derfor holdes de blanke stemmene utenfor – også når de blir godkjente stemmer fra og med stortingsvalget 2025.

Sånn rent formelt er den eneste forskjellen på å ikke stemme og å stemme blankt, at man inngår i statistikken over valgdeltakelse.

Men hva er vitsen med å stemme blankt hvis det ikke har noen effekt på resultatet?

– Tanken bak å ha muligheten til å stemme blankt er for å gi velgerne en mulighet til å delta i valget, selv om velgeren ikke støtter noen av partiene, sier Dolven.