Fengselet Bjørn-Edvard sitter i skiller seg ut – bruker nesten ikke sikkerhetscelle

Se for deg et rom.

Veggene er glatte. På gulvet er en madrass.

Må du på toalettet, er eneste muligheten et hull i gulvet.

Rundt om i landets fengsler er det nettopp et slikt rom. En sikkerhetscelle.

– Hvis man vil ha en anelse på hvordan det er, så er det bare å låse seg inn på badet, og være der en halvtime uten telefon.

Det sier Bjørn-Edvard Amadeus Ramstad Rones som er i gang med å sone en dom på 15 år.

29-åringen er en av dem som har opplevd å bli plassert i sikkerhetscelle.

Innsatte kan plasseres i sikkerhetscellene hvis det er absolutt nødvendig for å hindre at personen skader seg selv eller andre.

Dette skal være en av de siste utveiene for fengslene, og brukes ikke som straff i seg selv.

Fengslene har ikke mulighet til medisinere fanger, og tyr derfor til tvang og isolasjon når folk er for utagerende.

Store variasjoner

I 2020 og 2021 var det 630 vedtak om bruk av sikkerhetsceller, ifølge tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet

Tall for 2022 vil ikke være klar for om en god stund.

I Bodø er det et høysikkerhetsfengsel for menn. Her har Rones sonet totalt fem år, kun avbrutt av ett år et annet sted i landet.

Bodø fengsel tilhører den regionen hvor sikkerhetsceller brukes minst, Region Nord.

* Tallene viser antall innsettelser i sikkerhetscelle, ikke antall personer som er innsatt. Det betyr at enkeltpersoner kan ha flere eller mange vedtak om innsettelse i løpet av en tidsperiode, og således påvirke statistikken betydelig.

* De fem regionene i kriminalomsorgen er svært ulike i størrelse. Eksempelvis er region øst vesentlig større enn de fire øvrige.

– Her prøver de å finne alternative løsninger. Som at man får litt mer tid til lufting, eller mulighet til å få ut litt energi i gymsalen. De ansatte virker engasjert i å hjelpe oss, sier Rones, og får støtte fra medinnsatt Sindre Kristoffer Trones.

– De ansatte skal ha stor ros for å engasjere seg mye i hver enkelt innsatt, sier Trones som følger seg godt ivaretatt.

– Det er en investering

I Bodø fengsel jobber Monica Andersen. Hun leder også Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund i Salten. Hun forklarer at de gjør det de kan for å være i forkant av hendelser.

– Vi tar oss tid, spesielt når vi ser at det er behov for det. Det er en investering for oss.

Samtidig er hun klar på at det ikke er noe enkelt svar på hvorfor regionen har mindre bruk av sikkerhetsceller.

– Det kan være mange faktorer som gjør det. Det kan være type innsatte, og også hvordan vi jobber med dem, sier hun og legger til:

– Her i Bodø har vi kanskje mer rom for å finne andre løsninger enn hva de har på større anstalter, med kanskje tyngre klientell enn hva vi har i Bodø for tiden.

Tidligere har det blitt varslet bemanningskrise i fengselet.

Da kom det blant annet fram at det ikke var nok ressurser til å ta de innsatte ut av cellene sine så ofte som ønsket.

– Innsatte har vært mer på cellene på grunn av bemanningsmangelen, er det grunnen til de lave tallene for sikkerhetsceller i Bodø?

– Det er vanskelig å si hva som er årsaken, men det kan være en medvirkende faktor, sier Andersen.

Bør unngås

En som gleder seg over lite bruk av sikkerhetscelle i region Nord, er generalsekretærene i rådet for psykisk helse, Tove Gundersen.

– Jo mindre sikkerhetscellene brukes, jo bedre er det for den psykiske helsen, sier hun.

Generelt sett bør man unngå sikkerhetsceller så lenge det finnes alternative muligheter, mener Gundersen.

Hun mener at det viktigste fengslene kan gjøre er å forebygge, slik at man i stor grad unngår å bruke nettopp disse cellene:

– Fysisk aktivitet og sosial støtte. Det å ha noen å snakke med, det vet vi kan forebygge at man havner i en situasjon hvor sikkerhetscellen kan brukes.

– Samtidig er det viktig å påpeke at vi ikke vet årsaken til at cellene brukes, og det er ikke vår rolle å si at det ikke er grunnlag for å bruke dem, sier hun.