Å dra på Lopphavet blir ikke fullt så enkelt for fiskerne som Stompa en gang ville ha det til - vel å merke hvis Marin verneplan blir vedtatt.
Lopphavet er nemlig ett av seks kjerneområder, der livet på og over havbunnen skal kartlegges over tid, for å se på langtidsvirkninger av menneskelig aktivitet og miljøgifter.
Mindre omfattende
For fiskerne er det bare reketrål, bunntrål og snurrevad som berøres. Men vernebestemmelsene blir langt mindre omfattende enn først foreslått. Det samme gjelder et av landets viktigste fiskefelt for trål og snurrevad, nemlig Andfjordområdet, fra Sør-Senja til Vesterålen.
Det skapte ramaskrik da det første utkastet til Marin verneplan trua med å frata fiskerne noen av landet beste fiskefelt. Motstanden var så sterk at det rådgivende utvalg gikk i koma og våkna langsomt til nytt mandat fra Miljøverndepartementet.
Langtidsstudier
Løsninga nå er seks referanseområder for langtidsstudier av menneskelig påvirkning, og et større antall områder reservert til forskning og undervisning, med svært få restriksjoner.
I Troms er det f.eks. Rossfjordstraumen, der en lokal sildestamme nærmest lever i ferskvann fra Målselva. Det er Malangen/Balsfjord og Rystraumen og ytre Karlsøy. Men i hovedområder som Røst, Andfjorden, Lopphavet og Kongsfjord i Finnmarken blir det litt verre å ligge med snurrisen ute, eller på reka med bunntrål.
Men forbudssonene blir få og små og skal utpekes av Fiskeridirektoratets regionkontorer.