Dette var en gang Norges nest største industriforetak

Nå kan det bli ny gruvedrift i Sulitjelma etter at kommunen har gitt klarsignal for konsekvensutredning.

 «Nye Sulitjelma Gruver AS» håper på en ny vår for gruvedriften i Sulitjelma. Nå har kommunen godkjent konsekvensutredning. Dermed er aktørene ett skritt nærmere målsettingen.

ETT SKRITT NÆRMERE: «Nye Sulitjelma Gruver AS» håper på en ny vår for gruvedriften i Sulitjelma. Nå har kommunen godkjent konsekvensutredning. Dermed er man ett skritt nærmere mulig åpning av gruvedrift.

Samtidig var det nok en tanke hos de fleste, at det før eller siden skulle komme ny gruvedrift til Sulis.

Ottar Skjellhaug

– Dette med samhold i gruva, det er kanskje det beste minnet jeg har, sier Ottar Skjellhaug.

Han viser NRK rundt i gruvemuseet i Sulitjelma i Fauske kommune, hvor flere gamle redskaper henger på veggen.

– Det var ganske primitivt utstyr man jobbet med i starten, og det var akkord på arbeidet. Man kan lese at det var cirka inndrift på 20 til 30 centimeter i døgnet, fortsetter han, og peker på en feisel og et borr.

I dag er det bare dette museet i tillegg til en besøksgruve som vitner om den høye aktiviteten som rådet i Sulitjelma gruber fra 1887 frem til nedleggelsen i 1991.

Ottar Skjellhaug

JOBBET I GRUVA: – Det var en merkelig følelse da gruven ble stengt i juni i 1991, sier Ottar Skjellhaug.

Foto: Sahand Ammari / NRK

For tettstedet med noe over 400 innbyggere huset en gang det nest største gruvesamfunnet i Norge, og var på det meste en arbeidsplass for så mange som 1750 personer.

Skjellhaug, som selv har selv en fortid som gruvearbeider, husker godt da driften opphørte.

– Jeg husker spesielt da vi begynte å nærme oss slutten på 1980-tallet, og det ble snakk om nedleggelse. Vi trodde vel at det skulle bli med praten, så det var en merkelig følelse da gruven ble stengt i juni i 1991.

– Men samtidig var det nok en tanke hos de fleste, at det før eller siden skulle komme ny gruvedrift til Sulis, legger han til.

Kan bli drift om fire år

Og nå kan det se det ut som at denne tanken var på sin plass. For Fauske kommune har godkjent en konsekvensutredning av det som kan resultere i ny gruvedrift i Sulitjelma.

– For øyeblikket har vi fokus på de offentlige tillatelsene. Vi er ute på anbud hvor vi spør etter hjelp til å gjøre konsekvensutredning.

Det sier Leif Roar Stavnes, styreleder i «Nye Sulitjelma Gruver AS», som håper på en ny vår for gruvedrift i Sulitjelma.

– Konsekvensutredningen er godkjent av Fauske kommune, og vi har finansiering. Så det er bare et spørsmål om hvilket firma som skal gjøre det for oss, fortsetter han.

Størker Bjørnstad

OPTIMISTISK: – Konsekvensutredningen er godkjent av Fauske kommune, og vi har finansiering, sier Leif Roar Stavnes, styreleder i «Nye Sulitjelma Gruver AS».

Foto: Einar Breivik / NRK

Når konsekvensutredningen er ferdig, skal den ut på høring, slik at alle parter får sagt sin mening. Stavnes er optimistisk, og håper å ha de offentlige tillatelsene på plass i løpet av et års tid.

– Når tillatelsene er på plass, skal vi ta for oss selve gruveprosjektet. I beste fall så blir det en investeringsbeslutning om to år, og så går det ytterligere to år med bygging før man kan begynne å drive ut malmen.

Dermed kan det bli gruvedrift om fire år, da med 50 ansatte i starten.

– Det blir jo ikke like storslått som det en gang var, da gruvedriften var dominerende i samfunnet. Men hvis vi får det som vi ønsker så blir det likevel et verdifullt tilskudd av arbeidsplasser i Sulitjelma.

– Sånn som det ser ut nå, med dagens metallpriser, så ser dette ut til å være et godt prosjekt, fortsetter Stavnes.

– Tenker på miljøet

Den opprinnelige gruvedriften var sterkt forurensende. På 1980-tallet sto grubene alene for 10 % av Norges utslipp av svoveldioksid, og sto på SFTs liste over de 10 verste forurenserne i Norge, ifølge Wikipedia. Dette er noe som sammen med mindre reserver og fallende kopperpris resulterte i stengingen.

Stavnes er klar over disse utfordringene.

– Konsekvensutredningen skal kartlegge disse aspektene. Kanskje naturmiljøet spesielt, men også miljøet generelt og samfunnet forøvrig.

– Dette er jo et tidligere gruvesamfunn, så sånn sett har området vært eksponert for gruvedrift tidligere. Det vi er mest spent på, er vannsituasjonen og eventuell forurensning av vannet i Sulitjelma. Men vi tror vel at denne gruvedrifta ikke skal legge noe særlig større last på vassdraget enn det som er status i dag, avslutter Stavnes.

– Betyr mye

Ordfører i Fauske

POSITIV: – Dette kan komme hele kommunen til gode, sier Siv Anita Brekke (AP), ordfører i Fauske. Her avbildet i forbindelse med en annen sak.

Foto: Pressefoto

Sulitjelma har sterke 1. mai-tradisjoner. I går var også ordføreren selv til stede for å feire arbeiderbevegelsen.

– For kommunen er det bra med ny aktivitet. Dette kan komme hele kommunen til gode, sier Siv Anita Brekke (AP).

– Man er godt i gang med planarbeidet, og det skal forhåpentligvis være ferdig innen et par år. Man skal i tillegg i gang med prøveboring for å se om det finnes flere reserver enn det man så langt har påvist.

– Hva betyr dette for Fauske som kommune?

– Jeg tror det betyr veldig mye. Det ser man bare rundt oppslutninga med tanke på 1. mai-arrangementet, sier Brekke.

Sulitjelma

GAMMEL INDUSTRI: En gang var Sulitjelma den nest største gruvevirksomheten her i landet, med stor industriaktivitet og 3000 mennesker boende i området.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK
Laster kart, vennligst vent...