Ellinor Ødegård Staurbakk fra Steigen er utdannet danser. Men å bare danse på fast grunn ble ikke nok utfordring for 25-åringen.
Derfor tenkte hun:
– Fader heller! Det hadde vært steike artig å danse i fritt fall.
Nå har hun 35 fallskjermhopp bak seg.
Begynte å danse under vann
Staurbakk begynte først å utforske bevegelser med tyngdekraft under vann.
Dette er et prosjekt hun har startet fordi hun var nysgjerrig på hva som var mulig å gjøre innenfor dans.
Kort tid etter fikk hun ideen om å bevege seg i lufta.
– Jeg heiv meg rundt og tok fallskjermlappen i sommer. Det gikk egentlig ganske fort, ler hun.
Allerede på hopp nummer åtte begynte hun å turne i lufta.
Ellinor Ødegård Staurbakk fra Steigen vil fortsette å utforske dansen i lufta.
Foto: privat– Jeg har bare lekt meg med hva som er mulig innenfor det ene minuttet man har før man må trekke ut fallskjermen, sier Staurbakk.
Hun ble fort veldig glad i å hoppe og har ingen planer om å slutte.
– Det føles godt og det er artig å utfordre kroppen, sier Staurbakk.
Populært blant unge
Hvert år blir det gjennomført om lag 60.000 fallskjermhopp i Norge. Det viser statistikk fra 2018.
Og det er flest unge som hopper, forteller fagsjef Knut Lien i Norges Luftsportforbund (NLF).
Fagsjef i NLF, Knut Lien, forteller at mange vil rett opp i lufta igjen etter de har landet.
Foto: Håkon Løken / NRK– Majoriteten av de som hopper ligger på en alder mellom 20–30 år, sier han.
Lien tror folk er litt mer vågale i yngre alder, og mener det ofte er de unge som er mest representert i ekstremsport.
– Er det avhengighetsskapende å hoppe i fallskjerm?
– Ja definitivt. Jeg skulle bare prøve et hopp for 30 år siden, og jeg driver med det fortsatt, sier han.
Han mener det er svært sjeldent at folk gir seg etter et hopp.
– Rein glede
25-åringen fra Steigen forteller at hun prøver å utfordre seg selv, og bruker hvert hopp til å teste nye ting.
– Minuttet går fort, så jeg prøver å legge en slags plan for hva jeg kan gjøre.
Ellinor har mellom 50 og 60 sekunder på seg å gjennomføre akrobatiske bevegelser før fallskjermen må utløses.
Hun er utdannet danser, og har allerede testet ut dans under vann. Neste utfordring var å komme seg opp i lufta.
Staurbakk sier det alltid er like spennende når døra på flyet åpner seg, og det nærmer seg hopp.
Men når hun først er ute, er det bare rein glede, forteller 25-åringen.
Spagat i fritt fall er nok ikke for alle.
Staurbakk sier det alltid er like spennende når døra på flyet åpner seg, og det nærmer seg hopp.
– Men når man først er ute, er det bare rein glede.
Nå som sesongen er over, blir det trening i vindtunnel for å fortsette utviklingen, forteller hun.
Hormoner gjør oss avhengige
Ole Petter Hjelle er lege og hjerneforsker og har selv hoppet mye i fallskjerm.
Utskillelse av både adrenalin, noradrenalin og dopamin mener han bidrar til å skape avhengighet i dette tilfellet.
Hjerneforsker, Ole Petter Hjelle, mener at å utfordre seg selv er utrulig utviklende for oss mennesker og spesielt for hjernen.
Foto: Pressebilde– Adrenalinet og noradrenalin skilles ut fordi hjernen din opplever at du gjør noe risikabelt. Dopaminet skyldes også mestringsfølelsen man får etterpå, sier Hjelle.
Jo mer ekstrem aktivitet, jo mer dopamin skiller man ut mener han.
Hjelle stiller seg bak påstanden til Lien om at man er mer vågal i yngre alder, og dette er i stor grad på grunn av hjernens umodenhet.
Pannelappen er en del av hjernen som ikke er moden før vi er over 25 år, og den mener Hjelle er en viktig grunn til at flere i den alderen driver med risikosport.
– Det er den delen av hjernen som vurderer blant annet risiko. Det forklarer i stor grad hvorfor unge mennesker er mer risikosøkende enn eldre, sier han.
Vil inspirere andre
Med dette prosjektet vil Staurbakk inspirere andre til å tørre mer.
– Det hadde vært fantastisk hvis flere ble interessert i å hoppe i fallskjerm og danse sammen i lufta, sier hun.
– Nå har du danset både under vann og i lufta. Hva blir det neste?
– Det var jo det! Da blir det kanskje flammeshow, ler hun.
