Ragnar Tveterås, professor Universitetet i Stavanger.
Foto: Universitetet i StavangerVeksten i verdien av norsk sjømat har nådd toppen. Nedturen startet etter det historiske toppåret i 2010, og det er sannsynlig at rekorden ikke blir slått i år heller. I utlandet synes de norsk fisk er for dyr.
– Det handler jo om markeder der ute som ikke er villige til å gi oss en stadig høyere pris, sier professor Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger.
Må ha høyere pris
Han har en enkel forklaring på at inntektene fra fisket ikke øker når det selges mer.
– I fiskerinæringa er vi avhengige av en høyere pris for å få en høyere verdi.
Norsk laks er kjent for god kvalitet. Men det betyr ikke at prisen går opp.
Foto: Kjell Herskedal / ScanpixI 2010 var eksportverdien fra norsk fisk på 53,8 milliarder kroner. Etter det har verdien gått ned, og det skal selges mye laks fram mot årsskiftet om sjømatnæringen i år skal slå rekorden.
- Les:
- Les:
Heftig laksesalg
I eksportselskapet Polar Quality i Bodø smiler de fra øre til øre. Det heftige laksesalget den siste tida gir kjempevekst.
Statsminister Jens Stoltenberg reklamerer for norsk laks i Istanbul i Tyrkia.
Foto: Ap– Jeg er sikker på at vi havner på en plass mellom 20 og 23 prosent volumøkning. Men samtidig har vi omtrent samme omsetning som i fjor. Så det er tydelig at det har vært en lavere pris i år enn i fjor, sier daglig leder Ole Kristian Kjellbakk.
Eksporttall er ikke alt
Hverken han eller Tveterås mener det det ikke er fruktbart å kun være opptatt av eksportinntektene.
Norsk torsk selger også godt i utlandet.
Foto: Scanpix / SCANPIX– Jeg tror ikke at aktørene i næringa stirrer seg blinde på eksporttallene. For dem handler det om hvordan inntekter og kostnader utvikler seg i lag, sier Tveterås.
Glad det blir penger av det
Også for Kjellbakk er det andre verdier som teller mer.
– Jeg synes det er utrolig viktig og artig at Nord-Norge som den største produsentsonen at vi greier å sitte igjen med litt penger her oppe. At ikke all kapitalen reiser sørover hele tida, sier Kjellbakk.