Den 31. januar kommer den sjuende «supermåneformørkelsen» siden år 1900. Det spesielle fenomenet hvor «supermåne» oppstår samtidig med måneformørkelse, oppstår sjeldent.
– Månen går i en elliptisk bane. Det vil si at noen ganger når det er fullmåne, vil månen være nærmere jorda enn den vanligvis er. Da vil den se større ut og kalles en gjerne en supermåne, forteller seniorrådgiver og forsker Pål Brekke ved Norsk Romsenter.
Månen er 12 prosent større enn gjennomsnittet når supermåne-fenomenet oppstår, ifølge romforskeren. «Supermåneformørkelsen» i slutten av måneden er den første av flere romhøydepunkter man kan oppleve i 2018.
Utsiktene for total formørkelse er best helt i nord
Fenomenet kan ses fra stort sett hele landet, men den totale fasen kan man kun oppleve om man er lengst nord. Ifølge Himmelkalenderen starter formørkelsen klokken 11:50 og er over klokken 17:10.
Nettstedet opplyser at månen står opp 16:32 i Oslo, 16:09 i Trondheim, 15:14 i Bodø, 14:18 i Tromsø. Desto lenger nord man kommer, jo større er sjansen for å få det med seg. Det er kun fra Sør-Troms og nordover at man kan oppleve deler av den totale formørkelsesfasen.
Lysets brytning gir rød måne
I prinsippet skulle egentlig månen blitt helt mørk når jorden skygger totalt for månen.
Det som skjer ved totale måneformørkelser er at det røde i sollyset treffer ytterkantene av jorden og reflekteres av større partikler i atmosfæren inn på «baksiden» av jorden.
Pål Brekke er solforsker og seniorrådgiver ved Norsk Romsenter.
Foto: Hilde Bjørnskau / NRK– Litt av det samme skjer når sola går ned mot horisonten. Der ser du gjerne at sola og himmelen blir farget rødt, sier romforsker Pål Brekke.
Han forklarer fenomenet med at lyset brytes i atmosfæren, litt på samme måte som det gjør i et prisme. Det er andelen av partikler i atmosfæren og størrelsen på disse som avgjør hvor rødt lyset som skinner på månen blir.
Ifølge astronom Jan-Erik Ovaldsen inneholder skyggen fra jorda mindre blått lys, fordi det blå lyset spres i alle retninger, mens det røde lyset ikke spres i like stor grad.
Man kan se jordens krumming i måneskyggen
Gjennom måneformørkelsen går månen gjennom ulike faser. Ifølge Himmelkalenderen starter dette med den penumbrale fasen, før den går over i delvis fase, total fase, totalitetens midte før det samme skjer i motsatt retning.
– Ved måneformørkelser kan man faktisk se jordens krumming i skyggen som kastes på månen. Det er greit å vite om noen fremdeles lurer på om jorden er rund, spøker Brekke.
Samme årsak til at himmelen er blå
Det blå lyset har de korteste bølgelengdene og spres derfor mest gjennom refleksjon fra partikler i atmosfæren.
– Dette lyset vil treffe disse partiklene og sprer blått lys i alle retninger slik at himmelen ser blå ut, sier Brekke.
Jo nærmere sola kommer horisonten jo mer vil lyset spres på de større partikler i lufta, og lyset skifter farge mot rødt.
Oppdatert 29. januar: NRK meldte først at dette har skjedd fem ganger før. Det riktige tallet er seks.
