NRK Meny
Normal

Dette er de vanligste banneordene

De fleste av oss banner fra tid til annen. Men hvilke kraftuttrykk brukes mest?

De fleste av oss banner fra tid til annen. Men hvilke kraftuttrykk foretrekker vi?

I denne videoen møter vi en håndfull mennesker som forteller om sitt forhold til bannskap. – Hvis jeg holder på med en ting og ikke får det til, så kommer det gjerne noen gloser, sier Magne Sivertsen, som jobber ved Dekkmann i Bodø.

I forrige uke møttes det nordiske forskernettverket SwiSca («Swearing in Scandinavia», altså noe i retning «Bannskap i Skandinavia») på Universitetet i Uppsala for blant annet å diskutere hvordan og når vi banner, skriver svenske SVT.

Ruth Vatvedt Fjeld

Ruth Vatvedt Fjeld, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Foto: Ram Gupta

På seminaret var også norske forskere, deriblant Ruth Vatvedt Fjeld, som er professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Hun forteller at banning har en viktig funksjon i språket vårt.

– Først og fremst ved å forsterke. Man vil forsterke noe overfor tilhørerne, kanskje i mangel på andre maktmidler. Bannskap hjelper oss med å uttrykke smerte, sinne eller sterke følelser.

Fjeld forteller at det er gjort forsøk som viser at man tåler smerte bedre hvis man banner.

– Da konsentrerer hjernen seg om de språklige, verbale uttrykkene i stedet for smerten. Det tyder på at ulike kraftuttrykk har en menneskelig viktig funksjon.

Fjeld har blant annet sett nærmere på språkbruken i avisartikler over årenes løp, og mener dette er noen av de mest brukte banneordene i Norge i dag:

1. Forbannet

Kristoffer Kråkmo, medarbeider ved Coop Bodøsjøen

Medarbeider ved Coop Bodøsjøen, Kristoffer Kråkmo, bruker ord som «farsken» og «helsike» når han irriterer seg over ting i hverdagen.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Øverst på listen trekker professoren fram ordet «forbannet».

– Det brukes oftest som adjektiv. Altså forbannet foran hovedordet. «Forbannet kjerring» eller «forbannet gubbe» kan være eksempler, sier Fjeld.

Hun forteller at det «å forbanne» er å ønske noen noe vondt, og at det henger sammen med det gamle uttrykket «å lyse i bann».

– I gamle dager var noe av det verste som kunne skje å bli utestengt fra samfunnet. Så ordet har nok sammenheng med den betydningen. I dag er det ikke så forferdelig stygt egentlig, og er derfor lettere å bruke.

2. Jævlig

På en god plass nummer to, finner vi ordet «jævlig».

– Før var det ordet djevel, men det brukes nesten ikke av ungdommen lenger. Nå brukes heller ordet jævlig, ofte for å beskrive noe som ikke er så bra.

At noe er «for jævlig» er kanskje en variasjon av uttrykket mange av oss har brukt fra tid til annen, og betyr egentlig «forgjort av djevelen», forteller Fjeld.

3. Fuck

Lisa Liland, medarbeider Coop Bodøsjøen

Lisa Liland, også hun medarbeider ved Coop Bodøsjøen, bruker ofte sammensatte ord når hun blir irritert.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

At språket vårt etter hvert har fått innslag av engelske uttrykk, er et velkjent faktum. Bannskap er intet unntak, forteller Fjeld.

– Vi blir veldig påvirket av engelsk, særlig når det gjelder banning, og ordet «fuck» har over årene rykket opp på lista over uttrykk som blir mye brukt her til lands.

Ordets opprinnelse er usikker, men er sannsynligvis relatert til germanske ord som betyr å slå, å gni eller å ha samleie.

4. Faen eller fan

«Fan» eller «faen» holder stand som et av de mest brukte kraftuttrykkene.

– Det brukes gjerne for å uttrykke undring over noe. «Hva faen er dette for noe?», eller «ka farsken?», eksemplifiserer professoren.

Flere av navnene på fanden blir for øvrig ofte brukt med gentivs-s i kraftuttrykk, for eksempel «faens kvinnfolk».

5. Helvete

Leif Arild Jørgensen ved Dekkmann i Bodø

Leif Arild Jørgensen, ansatt ved Dekkmann i Bodø, bruker gjerne ordet «helvete» for å uttrykke frustrasjon.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

I skandinaviske språk brukes ofte religiøse begreper som banneord, for eksempel ord som inkluderer «Gud», «Maria» eller «Jesus».

– Veldig mange av de gamle banneuttrykkene er ikke tabu lenger. Et eksempel er «herregud», som knapt kan regnes som et banneuttrykk i dag, sier Fjeld.

På femteplass finner vi et ord mange nok kjenner igjen fra blant annet Bibelen, nemlig «helvete».

– Da Norge ble kristent, ble det andre bud veldig viktig. Det at man ikke skulle misbruke Guds navn, forteller Fjeld.

Med Gud og de gode maktene, kom også forestillingen om de onde maktene.

– Det måtte jo være et alternativ til gud. Da ble «helvete» en del av vokabularet.

Slik banner vi i dag

På spørsmål om vi banner mer nå enn før, forteller Ruth Vatvedt Fjeld at det er et vanskelig spørsmål.

– Vi har ikke dokumentasjon av hva folk har sagt opp gjennom tidene når det gjelder banning. Men personlig så tror jeg ikke det, og det er fordi behovet for å banne har vært der hele tiden.

Man finner eksempler på banning helt tilbake til runesteinenes tid. Den eldste banningen man vet om, handler om seksuell aktivitet og kjønnsorganer.

Etter en periode hvor ulike religiøse uttrykk har stått sterkt, har man i dag begynt med de seksuelle tabuene igjen, forteller Fjeld.

– For eksempel «kødd» og «kødde», hvor man egentlig snakker om testiklene. Dette uttrykket, som mange andre, er på vei ut, og viser at språket hele tiden er i endring, avslutter professoren.