NRK Meny
Normal

Derfor sender ungdom trusselmeldinger

Denne uken har det blitt publisert en rekke trusler på mobilapplikasjonen «Jodel», noe som har ført til at flere videregående skoler har valgt å sende elevene hjem. Hva er det som får ungdom til å legge ut slike meldinger?

Jodel

Den tyske mobilappen Jodel har vært et spesielt yndet sted for trusselmeldinger den siste tiden.

Foto: Vilde Bratland Erikstad / NRK

En melding på sosiale medier gjorde onsdag at over 2000 elever og ansatte ved flere skoler på Helgeland ble sendt hjem.

Innholdet i en beskjed på meldingsappen Jodel framsto truende og antydet at noe kunne skje på Mosjøen videregående skole avdeling Kippermoen og Kippermoen ungdomsskole. Senere kom det også lignende trusler mot Polarsirkelen videregående i Rana.

Trussel mot skoler i Mosjøen via Jodel

Trussel mot skoler i Mosjøen via Jodel. Lignende meldinger ble også framsatt mot Polarsirkelen videregående skole i Rana.

Foto: Skjermdump fra Jodel

En 15 år gammel gutt har innrømmet at det var han som la ut meldingene på appen, men at han ikke mente noe med det. Fredag ble en 16-åring siktet for å ha fremsatt trusler mot skolene i Rana.

I etterkant av episodene har det blitt lagt ut nye meldinger på Jodel, hvor det ble påstått at politiet hadde feil gjerningsmann i den første saken og at det skulle «bli helvete» likevel. Fredag pågrep og siktet politiet en mann i 20-årene for dette forholdet.

Hva får egentlig ungdommer til å legge ut trusler mot medelever og lærere på denne måten?

– Legges ut mye tull

17-åringene Aida Knutsen og Emilie Anke ved forskerlinja på Bodin videregående skole i Bodø opplever Jodel som en applikasjon hvor det legges ut mye tull, noe som gjør det vanskelig for dem å ta slike trusler alvorlig.

– Samtidig vil det være dumt dersom det skjer noe, og man har fått varsel om det på forhånd uten å ha reagert, sier Emilie.

Aida peker på at ungdom i dag har en helt annen tone enn voksne på nett og sosiale medier, noe som gjør at budskapet fort kan misforstås. Samtidig vil det alltid være enkelte «nettroll» der ute som går over grensen.

– På barneskolen og ungdomsskolen snakket lærerne en del om nettvett, men på videregående har ikke mobile apper vært noe særlig tema.

17-åringene Aida Knutsen og Emilie Anke

Aida Knutsen (til venstre) og Emilie Anke peker på at voksne og ungdom ikke snakker samme språk på nett og sosiale medier.

Foto: Vilde Bratland Erikstad / NRK

– Ville dere vært redde hvis det dukket opp lignende meldinger ved deres skole?

– Vi er ikke redde for at det skal skje noe her. For oss blir det veldig fjernt å ta noe på Jodel så alvorlig, at man må evakuere flere skoler.

Mener alle trusler må tas på alvor

Medieforsker Elisabeth Staksrud

Elisabeth Staksrud ved Universitetet i Oslo.

Foto: Christian Ingebrethsen / NRK

Førsteamanuensis Elisabeth Staksrud ved Universitetet i Oslo, som har forsket mye på barn og unges bruk av sosiale medier, er på sin side klar på at dette er trusler som det er viktig å ta på alvor, slik at man finner ut hva de skyldes og om de er reelle.

– Hvis det viser seg å være hold i truslene, er konsekvensene så store at man ikke kan ta sjansen på å ignorere dem, sier hun.

Tusler kan skape både frykt og få store konsekvenser. Men det er ikke nødvendigvis unge avsenderes mål, legger hun til.

– Generelt sett har vi hele spekteret. De kjeder seg litt, ønsker å eksperimentere og lurer på hva som skjer hvis de gjør sånn og sånn.

Bakgrunnen kan være noe så banalt som at avsenderen ikke ønsker å ha en prøve, mens andre har det vondt og mistrives på skolen.

16-åringen i Rana har for eksempel forklart at han framsatte truslene for å få en fridag fra skolen, melder NTB.

– Så har man de som har et ønske og en vilje om å ramme skolen, lærere eller andre elever, sier Staksrud.

Misforstår hverandre

Men det kan også være andre aspekter som spiller inn. Det som av voksne blir oppfattet som trusler, kan være uskyldig ment – som 17-åringene fra Bodin er inne på.

Staksrud bekrefter at voksne og ungdom ikke snakker samme språk på nett og sosiale medier, og at oppfatningen av hva som er lov og ikke også tidvis er forskjellig.

– Ofte er tonen røffere og man tør å si mer, men så går det galt. Det vi ofte ser i misforståelser, er at ungdom ikke har en helt ordentlig forståelse av hva som er lov og ikke lov.

– I dette tilfellet, er det altså ikke lov å legge ut trusler om å skade andre på nettet. Det er ikke fordi voksne ikke forstår tonene og ikke liker det, men fordi det ikke er lov etter norsk lov.

Forskeren anbefaler voksne å være tydelige med barn og unge om hvor grensene går og hva som er tillatt.

Kan resultere i fengsel

Joachim Nymann

Politiadvokat Joachim Nymann håper at unge tenker seg om før man legger ut truende meldinger på sosiale medier.

Foto: Politiet

Politiadvokat Joachim Nymann i Nordland politidistrikt forteller på generelt grunnlag at alvorlige trusler normalt blir møtt med fengselsstraff, men at også alder vil være et viktig moment når en passende reaksjon skal fastsettes.

– Man kan ikke se bort fra at andre lar seg inspirere av det som man får med seg gjennom media. Men forhåpentligvis vil de også se at det her er snakk om alvorlige forhold som får store konsekvenser, sier han.

16-åringen i Rana har for eksempel til politiet forklart at han fikk ideen etter hendelsen i Mosjøen.

Og selv om brukerne av Jodel er anonyme overfor hverandre, er selskapet bak behjelpelig med å levere ut IP-adresser og lignende når noe straffbart har skjedd. Ved gjentatte hendelser kan appen bli stengt for bruk – som i Levanger.

We may share personal data in response to legal process.

Fra brukervilkårene til Jodel

– Det er ikke drøftet hvorvidt enkelte områder i vårt politidistrikt skal stenges for Jodel, noe som henger sammen med at vi ikke har opplevd dette tidligere på Helgeland, forklarer Nymann.

Ber regjeringa gripe inn

Nestlederen i familie- og kulturkomiteen på Stortinget, Geir Bekkevold (KrF), mener på sin side at nok er nok, at regjeringa nå må sette en stopper for at ungdom sender anonyme trusler til hverandre på sosiale medier.

Geir Jørgen Bekkevold(KrF), stortingsrepsentant

Stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold (KrF) maner til kamp mot trusler på sosiale medier.

Foto: Anne Lognvik / NRK

I høst ble også to skoler i Vestfold og Telemark evakuert etter trusler på Jodel. I tillegg har politiet vært koblet inn i flere saker der programmet har blitt brukt til trakassering.

– Nå bør barneministeren, kunnskapsministeren og justisministeren sette seg ned og se på hva de kan gjøre. Hvilke arenaer kan en sette inn gode tiltak på, slik at barn og unge kan lære litt mer om hvordan de kan bruke nettet, sier Bekkevold.

Men lederen i komiteen, Svein Harberg fra Høyre, mener en i stedet bør satse på holdningskampanjer.

– Jeg synes at vi må ta ansvar alle sammen for å jobbe med holdningene våre. Det er fremdeles mye som kan gjøres der.

I en e-post til NRK skriver markedssjef Sarah Hernandez i Jodel at de ser alvorlig på at programmet blir brukt til trusler og trakassering, og at dette er et brudd på brukervilkårene. Hun mener det bare er et lite mindretall som misbruker Jodel, og skriver at de samarbeider tett med politiet i slike saker.