Ofte må jagerfly fra Bodø rykke ut for å følge med på russerne, når de nærmer seg grensene våre. Den såkalte QRA-statistikken viser hvor ofte beredskapsflyene fra NATO tar av på bakgrunn av russisk aktivitet, i tillegg til hvor mange fly som identifiseres.
Oppdaterte tall som NRK har fått fra Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) viser at det i 2016 var 20 slike «utrykninger». Det resulterte i at 38 fly ble identifisert.
Dette var de laveste tallene siden 2006. Men «gleden» ble kortvarig. I fjor økte det igjen, til 37 utrykninger og 59 identifiseringer.
– Vi ser at det er et godt treningsnivå, og at det gjennomføres kompliserte flyoperasjoner over store avstander, forteller pressetalsmann ved FOH, major Brynjar Stordal.
Seniorrådgiver Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), forteller om en viss russisk offensiv det siste året.
– I 2017 hadde vi noen hendelser med simulerte angrep på Bodø og andre steder. Det var oppsiktsvekkende, for noe slikt hadde vi ikke sett på mange år. Internasjonal rett følges stort sett i nordområdene, men det er stor militær aktivitet, sier Friis.
Langt høyere aktivitet på 1980-tallet
Statistikken viser at antallet «scrambles» (se faktaboks) fra kampflybasen i Bodø har gått litt opp og ned over årene.
Sett over et tiårsperspektiv, ble det gjort flest identifiseringer i 2007. I løpet av dette året ble 88 russiske kampfly identifisert. Året etter var det samme tallet 87.
Det er imidlertid ingenting mot hvordan det var på slutten av den kalde krigen. Midt på 1980-tallet var man oppe i 500–600 identifiseringer årlig.
Dette sank drastisk ved oppløsningen av Sovjetunionen, og i 1999–2000 lå antall identifiseringer på tre til fem fly årlig. Deretter 10–15 utover 2000-tallet.
Men selv om tallene er lavere nå enn under den kalde krigen, er den russiske luftaktiviteten i nord høyere enn den offisielle statistikken gir uttrykk for.
Ikke alle fly blir identifisert
En del rutinemessige tokt som går fra Russland til nord av Finnmark, velger Forsvaret for eksempel å ikke identifisere.
Dette fordi de er så kort tid i nærheten av norske områder at det, ifølge Stordal, ikke har noen hensikt å sette NATO-fly på vingene.
– I tillegg kan det i noen tilfeller være slik at vi velger ut noen av flyene for identifisering. Vi vet for eksempel ut fra radardata at det er seks fly, men vi velger å konsentrere oss om to.
– Da er det kun to som telles i statistikken. For oss er ikke antallet identifiserte fly det viktigste – det er situasjonsforståelse av aktiviteten som er vårt mål.
Går lenger ut
En del av flyene går dessuten lenger ut enn tidligere, slik at de da ikke blir identifisert av norske fly, forteller Stordal ved FOH.
Og der man tidligere kunne identifisere både strategiske bombefly og eskortefly, kan man nå se at eskorteflyene i en del tilfeller snur før de har blitt identifisert.
– Da telles det i disse statistikkene for eksempel kun to strategiske bombefly, men ingen eskortefly.
Han forklarer at det i det store og hele er flyaktivitet både nordover, østover og sørover som ikke nødvendigvis havner i statistikken.
Den totale aktiviteten som FOH sitter på blir ikke offentliggjort, siden denne informasjonen er gradert.
Tror toppen kan være nådd
For Russland er det uansett viktig å vise muskler, og vise at de liker tilstedeværelsen fra NATO i nordområdene dårlig, forteller Karsten Friis ved NUPI.
Han tror imidlertid at det for Russland handler mer om politisk signalisering, heller enn militær signalisering som sådan. Han vil ikke overdrive betydningen av den russiske aktiviteten.
– Russland fortsetter vel å styrke forsvaret sitt, men nå går forsvarsbudsjettet litt ned igjen. Så det kan hende toppen er nådd, når det gjelder modernisering av forsvaret.
